Annerledes jobbhverdag
Da jeg skulle begynne å jobbe igjen etter ferien byttet jeg fra førskolen til avdelingen for psykisk utviklingshemmede. Jeg likte jobben som førskolelærer veldig godt, etter litt vansker med språket i begynnelsen kommuniserte jeg etterhvert bra med både lærer og elever, men jeg fikk aldri helt rista av meg følelsen av at de egentlig ikke trengte meg der, jeg var jo mest med som en ekstralærer. Til slutt tok jeg mot til meg og spurte om å få bytte avdeling. Jeg er utrolig glad for at jeg gjorde det, i denne avdelingen trenger de mye hjelp og jeg føler det er bruk for meg. Det er to lærere/tilsynspersoner, men den ene må bruke hele dagen på å lage mat til te-tid og lunsj for alle ansatte fordi kokken er gammel, syk og kommer kanskje én gang i uka. Det er opptil 10 barn i alderen 6-15 år. Jeg skriver bokstaver og tall med noen av dem, andre ganger har vi forskjellige leker eller musikkstunder. Flere trenger hjelp med å spise så det er også en av mine oppgaver. Dette er noe helt annet enn alle mine tidligere jobber og jeg må innrømme at noe av det som holdt meg tilbake fra å spørre om å bytte avdeling før var at jeg var usikker på hvordan jeg skulle forholde meg til de utviklingshemmede barna. Fortsatt synes jeg noen er uforutsigbare og vanskelige å ha med å gjøre, men vi kommuniserer bedre og bedre og jeg liker meg her. Rart å tenke på at jeg bare har et par dager igjen før jeg skal hjem, jeg har veldig blandede følelser rundt hjemreisen neste søndag. Tror jeg får utdype mer i et eget innlegg.
Siden sist har vi fire norske lagd gulrotkake som vi tok med på det siste deltakermøtet på TAWREF. Da kaka sto i ovnen gikk plutselig strømmen, dette skjer hele tiden varer vanligvis oppimot en halv dag (ikke rart alle må bruke gassbrenner! Fungerende ovn og stekeplater er et sjeldent syn, mye pga ustabiliteten i stømnettet), men vi var heldige og den kom tilbake etter et par minutter. Vi fikk mye skryt av de TAWREF-ansatte og det virket som de satte pris på innsatsen vår. Fikk også spørsmål om ”hvorfor ikke bare kjøpe en kake og gi den” da vi planla bakingen, men dette var noe vi hadde lyst til å gjøre for å gi en smakebit av norsk kake. Kanskje ikke den mest tradisjonelle norske maten eller kaka haha. Vi hadde ikke akkurat en dagligvarebutikk med norske varer, men det hjelper alltid å ha en kokk med seg på laget og jeg er veldig fornøyd med resultatet.
Vi blogges i nærmeste fremtid
-johanna