SISTE INNSPURT
Det er med blandede følelser jeg innser at det er mindre enn en måned igjen av mitt opphold i Guatemala. Det er først nå jeg har fått hjemlengsel, men likevel har jeg ikke lyst til å dra hjem. I hodet mitt er alt rett og slett et rot. Jeg savner små ubetydelige ting som å kunne kaste papiret i do og drikke vann rett fra springen. Jeg savner fiskemåltider og vaskemaskin. Alle disse små tingene, ubetydelige tingene, er ting som jeg (tro det eller ei) savner helt utrolig mye. Selvfølgelig savner jeg familien og vennene mine også, men det er de små tingene som virkelig gjør utslag.
Panajachel, mitt absolutte favorittsted
Når jeg dro til Guatemala viste jeg at det bare var fem måneder til jeg var hjemme igjen. Fem måneder til jeg var tilbake til hverdagen i Norge, og tilbake til venner og familie. Tilbake til alt det kjente og kjære. Jeg forlot Norge uten veldig store problemer, for jeg viste tross alt at det bare var for fem måneder. Det som nå derimot skremmer meg er at jeg skal forlate Guatemala, og det på ubestemt tid. Jeg forlater det landet som i den siste tiden har vært hjemmet mitt. Det landet som jeg gjennom fem måneder har lært å kjenne og som nå har blitt det kjente og kjære. Selvfølgelig finnes det sider av dette landet som jeg overhode ikke liker, men tro meg det gjør det i Norge også. Hvordan skal jeg greie å spise et måltid uten tortillas? Eller hvordan blir det å gå på gaten uten at alle hilser på alle? Det er ikke tull engang når jeg sier at dette er ting som bekymrer meg.
snuppene – emma
Livet i Guatemala er så mye enklere (selv om man mangler enkelte ting som hadde gjort hverdagen enda enklere, for eksempel vaskemaskin (ikke det at jeg vasker klærne mine selv)). Dagene har vært rutinefylt og mye tid har gått til jobbing. Jeg skal innrømme at det ikke alltid har vært like lett. Jeg prøvde for eksempel veldig hardt å unngå jula ettersom dette er en tid fylt med tradisjoner og familie, men jula den var overalt… Vertsfamilien min lovde meg et juletre, noe som jeg for så vidt også fikk (var mer en busk med overdrevent mye blinkende lys) likevel merket jeg savnet etter hvit jul i Norge. Det hjalp ikke stort mye når mamma viste meg pinnekjøtt og juletre over skype… så takk for den mamma!
Tamales (med andre ord maismasse som ser ut som potetstappe, serveres i bananblad). Tradisjonell julemat. Godt, men foretrekker pinnekjøtt for å si det sånn…
Julaften og alle i finstasen. Ekte Patzuneras
Så nå sitter jeg her da, nok en gang, ser på den tomme kofferten som skal pakkes. På samme måte som for fem måneder siden, er det vanskelig. Det er tross alt fem måneder med opplevelser og minner som skal pakkes ned. Jeg er helt elendig til å pakke og jeg finnes ikke effektiv på det området. Har heldigvis litt over tre uker på å pakke, så for øyeblikket nyter jeg den siste ruten norsk melkesjokolade og undrer meg over hvor lenge jeg faktisk har klart og spare den. Jeg er så takknemlig for denne opplevelsen. Dette oppholdet har forandret meg på måter jeg ikke trodde var mulig, og jeg innser hvor heldig jeg faktisk er. Jeg er klarere enn noen gang for å komme hjem, men den tomme kofferten tilsier noe annet… Skal jeg være helt ærlig, tror jeg det blir mye vanskeligere å forlate Guatemala enn hva det var å forlate Norge. Skal ikke se bort ifra at jeg veldig snart er tilbake i dette fantastiske landet. Nå skal jeg bare nyte den siste tiden!
//Thea
