seño Thea
Før vi reiste til Guatemala fikk vi en hel del skjemaer vi måtte fylle ut og skrive forskjellige ting om oss selv. I tillegg til dette fikk også de guatemalanske utvekslingsstudentene i hemmelig oppgave å skrive personbeskrivelser av de norske og sende det til organisasjonen i Guatemala. Jaja, poenget er i alle fall at jeg (veldig klart og tydelig) sa at det var ulike ting jeg overhode ikke ville jobbe med/som når jeg kom til Guatemala. Eller det var vell egentlig bare to ting jeg sa jeg ikke ville gjøre. Nå har det seg sånn at vi har flere jobber mens vi er på utveksling. Det har seg også slik at de to tingene jeg sa (veldig klart og tydelig) at jeg ikke ville jobbe med/som, er selvfølgelig det jeg har jobbet med så langt, og det jeg jobber med for øyeblikket. Jeg har jobbet med gamle mennesker (noe jeg virkelig ikke hadde lyst til) også har jeg jobbet og jobber for øyeblikket som lærer. En ting er å være lærer, men å være lærer i engelsk når jeg ikke er svært trygg på min egen engelsk, det er ikke kult. Jeg har ansvaret for å lære de riktig, og skal innrømme at jeg allerede har lært et par elever noen småfeil. Hehe… jaja sånn går det når Fundated insisterer på at vi skal gjøre det vi ikke kan.
Skal innrømme at jeg elsket å jobbe med de eldre, ettersom det var en skikkelig «kose-jobb». Dagene gikk i hovedsak til å snakke med de eldre og eventuelt hjelpe de med å fargelegge osv. De ansatte var også verdens hyggeligste, i tillegg fikk jeg mat på jobben. Kan det bli bedre?
For øyeblikket er sommerskolen, som alle utvekslingsstudentene jobber på, en ekstremt slitsom jobb. Er som oftest trøtt og sliten etter en hel dag med undervisning. Det verste er de barna på syv-åtte år. Ikke nok med at de er ekstremt mange, men alle har en latterlig høyfrekvent stemme. Og alle roper og skriker samtidig «seño Thea, seño Thea!!!» (Er ikke helt sikker på hva seño betyr, men er ganske sikker på at det er frøken) Av og til har bare lyst til å stikke fingrene i ørene og gå min vei. Men på så mange måter er jobben også så givende. Har iallefall bestemt meg for at jeg ALDRI skal bli lærer, og har nok fått mer respekt for læreryrket. Hyller virkelig alle lærere! Høres sikkert veldig dust ut, men det å få være en del av barnas hverdag setter jeg stor pris på. At barna setter pris på oss også er veldig tydelig. Har blant annet fått tre faste følgesvenner til jobb og minst 20 nye venner på Facebook!
//Thea
