Spor utveksling

Det er vanskelig å forestille seg, men nå er det over 5 uker siden vi forlot Norge. Det her vært noen fantastiske, men vanskelige uker. Jeg skal ærlig innrømme at når jeg reiste til Guatemala hadde jeg lite, eller ingen peiling på hva jeg gikk til. Jeg hadde sett for meg et tropeland med strålende sol og sydentemperaturer, ikke det stikk motsatte. I Guatemala er det regntid for øyeblikket. Det vil si at det regnet så å si hver dag. Greit nok at jeg er fra Bergen, men dette er ikke i nærheten av det samme engang. Når det først regner, så REGNER det. Er ikke noe vits i regnklær (er bare turistene som har det) for man blir kliss våt uansett, så enkelt er det. Alle de sommerkjolene og shortsene jeg pakket, tok bare opp unødvendig plass i kofferten. Må si at jeg gleder meg til november, når regntiden endelig er ferdig!

I helgen flyttet vi til Patzun og vertsfamiliene våre. Det er klart jeg var spent men også kjempe nervøs. Allslags spørsmål surret i hodet mitt (har tross alt lenge ikke vist hva jeg skal forvente). Bor de i et skur eller har de faktisk et normalt hus? Har de strøm, dusj eller Internett? Men kanskje viktigst av alt, er de hyggelige og imøtekommende? Jeg kan meddele at internett er ikke noe som fins i huset, ikke for øyeblikket i alle fall. Familien min har tilbudt seg å kjøpe internett i de månedene jeg er her, men føler virkelig ikke jeg kan si ja til det, selv om jeg har ubeskrivelig høyt ønske om internett. Det er kanskje for det beste, jeg kan se på det som en slags internett-rehab.

Utenom det med Internett, er jeg strålende fornøyd. Jeg bor i et velutstyrt hus (altså utstyrt med det nødvendige, + en tv) og jeg har mitt egent rom hvor jeg kan være for meg selv ved behov (beklager mamma, bildet nederst til høyre er dessverre mitt rom #rotete)  Vi har til og med dusj (spesielt fornøyd med det!) men vannet er ikke akkurat varmt. Familien min er ekstremt hyggelige og gjør alt for at jeg skal føle meg velkommen.  Skulle så gjerne ønske jeg kunne snakke mer med dem! Har så mye jeg har lyst til å spørre om og så mye jeg vil si, men strever fortsatt litt med spansken. Har også fått et problem med at alle tre språkene blander seg. En setning kan uten problem bestå av norsk, engelsk og spansk, alt på en gang. Det verste er at jeg av og til ikke registrerer det selv engang. Stakkars mennesker som må høre på meg snakke, ser at det kan være slitsomt i lengden.

Patzun er en veldig liten og stille mayalandsby. Det skjer ikke stort her, men jeg tror jeg kommer til å trives! (krysser fingrer og tær for det)

• Thea