Feriemodus med antibiotika i sekken

lørdag 16. januar , 2016 kl. 10:19 i Nils-Bendik. 0 kommentarer »

Ferien startet ikke akkurat så bra som jeg hadde håpet på. Like før jeg skulle dra på ferie,så fikk jeg vite jeg hadde parasitter i magen igjen. Men, med et stort smil og gleden på å gjør noen annet enn å jobbe, så var det enkelt å glede seg over at man hadde ferie. Selv om man måtte gå på medisin. Så turen startet kl 7 på morgenen med at jeg og Kenneth tok bussen til Tanga med stor buss og videre med daladala (liten buss) til Pangani. For de andre spordeltagerne var i Dar Es Salam allerede og ville tilbringe noen dager der, før vi alle skulle møtes i Zanzibar.

Turen til Tanga gikk greit med en middel modig buss, som ikke hadde så mye komfort, dårlig seter, ikke så mye AC. Men, vi kom oss fram etter 6 timer med humpete vei og masse farts humper, som man noen ganger ikke forstår hvorfor de er plassert på de forskjellige steder.

Så tok turen videre i en daladala ( Toyota hiace med flere seter) fra Tanga til Pangani. Veien var veldig dårlig, daladala kjørte høyre og til venstre for å få beste mulig vei men, det hjalp liksom ikke så mye. Vi kjørte i nesten 40 km i timen i gjennomsnitt og veien var veldig støvete, så vi alle i bussen så ut som spøkelser, så var litt vanskelig å puste inne mellom. Men, i tillegg til det, så ga min mamaLydia en julekake, veldig fin pyntet kake. Som hun sa at jeg måtte ha med for å feire julen og dele gleden med de andre når jeg møtte dem. Så hele turen på 12 timer til Pangani så hadde jeg den kaken på fange, i de humpete og støvete veien. Heldigvis så var den pakket in i plastikk. Men, etter alle svinger, masse folk som nesten lente seg på den og Kenneth skjønte egentlig ikke hvorfor jeg fortsatt bar på den kaken som jeg fikk, for den tok jo plass og plass var det lite av. Men, etter alt slit og mye reising så var vi endelig framme, så etter vi har fått rom, for vi hadde jo ikke bestilt noen rom eller noen sånt. Så kunne vi endelig slappet av og etter middagen så kunne vi nyte kaken som jeg tok med fra Moshi.
Smakte godt.

Jeg har alltid hatt en drøm og det er å bare pakke sekken og bare dra en plass og ta det som det kommer. Å det har jeg gjort her i Afrika, er en interessant følelse. Bare ta en buss og se hvor man kommer. Så klart kan jo det vær litt skummelt, men som oftest så funke det. Alle er så i møte kommende og vil hjelpe med de har. Du planlegger jo hvor du skal, men du vet liksom ikke hvordan du kommer deg dit eller hvor du skal sove imens. Så drømmen har gått i oppfyllelse og har fått mer smak på å gjør det igjen i Norge. Er en befrielse, ingen planlegging eller ingen bestemt tid. Så tiden når jeg har reist med Kenneth så planlegger vi minst mulig, men bare gjør det uten å tenke oss om. Enkelt og greit. Reisingen gjennom Afrika kan jo bestå av 2 ting, enten man tar den komfort delen, buss eller fly, koster jo så klart mer eller man tar transporten som alle lokale mennesker gjør, den billigste reisen. Det er da pikipiki (motorsykkel) daladala eller tooktook (motorsykkel med 3 hjul. Og det har jeg å Kenneth gjort, føle egentlig at vi er mer inn i kulturen enn å bare være på utsiden. Er jo så klart mindre komfort, men føler at reisen gir mer tilbake på opplevelser. Har opplevde veldig mye som man egentlig ikke kan beskrive, eller ta bilde av. Eller det er vel blandet følelser at man føle nå kan man slappe av, feriemodus.

Pikipiki – en av mange transport for en billig penge

Ferige

I Pangani så møtte vi på en veldig hyggelig kar, Mike. De tidligere spordeltakerne som var fra Guatemala ifjor ble godt kjent med han og gjennom de så ble vi kjent Mike. Han eide en område som han hadde bygget alt selv, til å ha en plass der folk kan overnatte og spise. Område var veldig fint og idyllisk.

Etter vi overnattet en natt hos han så dro vi videre fra Pangani til Zanzibar med speedbåt, som tok oss litt over 2 timer. Var veldig interessant å reise på en speedbåt på det åpne hav, og til gjengjeld så fikk vi se delfiner, som jeg aldri hadde sett før. Var litt bølger når vi dro, så for å si det sånn, så slapp vi å bade når vi kom fram til varme, flotte Zanzibar. Nesten alt var gjennomvåt , heldigvis så hadde jeg på meg badetøy.Etter vi kom fram og senere møtte på de andre, Diego, Johanna og Katrine. Så føltes det at nå kan ferien begynne på ordentlig. Mario var med kjæresten, så kan kom senere til Zanzibar.

Så dro vi alle videre til Paje beach og var der litt over 1 uke ca. Zanzibar er en helt egen kategori fra Tanzania. Plassen er så flott, strander er hvite og vannet er lyseblå. Er så gjennomsiktig.

Zanzibar er 99% av befolkningen muslimer, så man ser en helt annet tilværelse enn når man var i Moshi. Man føltes at man er i et annet land. Har gjort masse som har gitt mye inntrykk og opplevelser, snorkle, sol oppgang og solnedgang, fisking på havet, møte nye mennesker som gjør det samme, kulturforskjell og ikke minst mine spor kolleger.

Som de fleste sier ¨ borte bra, men hjemme best¨ var veldig godt å kom tilbake til Moshi etter ferien. Til sin egen seng og vanlige rutiner.