Fenomenet «Afrikatid»
Ah, african time. Opphav til mye frustrasjon fra min side. Fra wikipedia:
” Afrikatid er eit kulturelt fenomen – det er ein tilstand der klokka og presisjon på tid er mindre viktig enn det typisk er i vestleg kultur. Ting startar når folk er klare, heller enn på noko avtalt tidspunkt, og stoppar når det er ferdig – det tar den tida det tar ”
I begynnelsen var jeg mye irritert, for eksempel da vi venta halvannen time på TAWREF-kontoret før møtet kunne begynne fordi lederne hadde vært ute for å kjøpe og spise lunsj med en som hadde bursdag og ”måtte fikse noen greier hos en venn” uten å si fra. Jeg følte, som en ekte nordmann, at de ikke hadde respekt for min dyrebare tid. Etter hvert har jeg blitt vant til at tidspunktene som blir gitt er VELDIG omtrentlige (du kan regne med at noe starter kanskje to timer senere enn sagt), men synes fortsatt dette er en smule provoserende; hvorfor ikke bare flytte tidspunktet litt og slippe all usikkerheten og ventingen?
Typisk for alle store hendelser (bryllup, send-off, møter, middager osv) er at alle møter opp kanskje en time senere enn det som blir sagt for så å sitte rundt og vente to timer før alle er klare og noe mer skjer. Føles ofte som jeg kaster bort mye tid på å vente, mens alle andre virker så avslappede og godtar ventetiden uten å klage. I Norge er vi så utrolig opptatte av å planlegge alt mulig, her skjer ting litt mer når det skjer og alle er fornøyde med det. Selv om jeg ofte blir oppgitt og tuller med at tanzanianere må bruke ca 80% av livet sitt på å sitte/stå rundt og vente på at ting skal skje er det også forfriskende å ikke være så manisk opptatt av tid hele tiden.På en merkelig måte fungerer jo dette systemet siden alle er klare over det, unntaket er tilreisende (meg) som ikke er vant til at ting fungerer på denne måten.
Jeg konkluderer med at det er en bra egenskap å kunne ta ting som det kommer og ikke være så opptatt av punktlighet – men det får da være måte på noen ganger!
-J