Mat og mat kultur

mandag 16. november , 2015 kl. 20:29 i Yvonne-Marie. 0 kommentarer »

Det er rart hva man kan bli vant til. Maten er veldig forskjellig fra hjemme, selv om mange ting også går igjen. Det er ofte råvarene som går igjen. Hvordan man tilbereder det er ofte annerledes. Og hvordan man porsjonerer det. Her er det masse karbohydrater, litt kjøtt og bitte litt grønnsaker. Hjemme har jeg litt karbohydrater, litt kjøtt og masse grønnsaker. Guatemala er et jordbruksland og produserer mange forskjellige grønnsaker, men alt av bra kvalitet blir eksportert ut av landet. Befolkningen sitter derfor igjen med et bilde av at grønnsakene de spiser ikke er gode/ikke har bra kvalitet. De skulle prøv å bo i Nord-Norge og spise grønnsaker. Da jeg bodde i Kautokeino måtte jeg bruke paprikaen jeg kjøpte på butikken samme dag, ellers ble den ødelagt. Hvis den ikke allerede var ødelagt. Der ankommer grønnsakene lørdags ettermiddag og om vinteren kan det hende det har vært så kald på turen at de har vært frosne en eller to runder. Her kan du gå på markedet og kjøpe grønnsaker som er høstet samme dag eller for noen dager siden. Sykt dårlige grønnsaker altså! For ikke å snakke om hvor mye mer sol de har hatt, at de har modnet naturlig og ikke i en kontieiner på et lasteskip.

Det går for det samme med frukten her. Den er superfersk og super søt. Selvfølgelig må du vite hvem på markedet du handler den av. Når mamá Ingrid sender Rocio på 6 år og jeg på markedet for å handle har vi strenge instruksjoner for hvor de forskjellige tingen skal handles. F.eks. ananas. Det skal handles hos en spesiell mann. Vi kommer bort til boden hans og ser ingen ananas. Rocio sier: «Har du ikke ananas? Det er Ingrid som skal ha den.» Ansiktet til mannen sier «Ah, Ingrid.» Og han henter to ananaser bak konens bod hvor hun selger ferdig skjert frukt og nypresset fresko.

Humor i Guatemala.

I Norge ser vi på potet som en egen del av måltidet, slik som pasta eller ris. Jeg gjør nå i alle fall det. Mens her er potet en grønnsak på lik linje med alle andre grønnsaker. Grønnsakssuppe har ofte potet og ris oppi, og serveres så klart med tortillas på siden. Jeg glemte en bit av en mais kolbe, det er også fast innslag blant karbohydratene. Alle vet jo at potetstappe, makaroni og pølsebiter er kjempe godt blandet sammen. Kjempegod hybelmat, men det er ikke noe jeg ville servert mine barn. En ting er at barn trenger karbohydrater som bensin for hjernen, men hvor blir det av mineralene og vitaminene for at resten av kroppen skal fungere over lengre tid..

En annen ting som er annerledes her er at man spiser med hendene. Hjemme hos meg spises nesten alt med hendene. Spagetti f.eks. er mye vanskeligere å spise med fingrene enn man tenker seg. De liksom bare glir ut. Bønne stappe spises med hendene. Salsa spises med hendene. Når vi spiser ris er det «lov» å hente seg en gaffel eller skje. Jeg har spist med hendene siden jeg flyttet inn hos familien min. Når de så at jeg spiste sausen kun med toritillasen kommenterte de det og sa at maten smaker bedre når man spiser det med fingrene. For så å legge til at jeg kan bare hente meg en gaffel når jeg trenger det. Jeg tenker meg at det er litt som med kyllingføtter. Kyllingføtter lager kjempe god suppe, det er sikkert pga. all skiten de føttene har gått på. Neida, man tar faktisk å drar av «skinnet» på føttene før man tilbereder dem og så vasker man hendene før man spiser. Mamá Ingrid minner sine barn på det ofte, men i andre hus og steder de tilbereder mat på er det nok mer fraværende.

For meg er maten noen ganger litt ensformig og da er det ekstra godt å spise på resturant.

Pannekaker av mel laget av macadamianøtter.

En dag laget jeg spagetti og kjøttsaus til familien min. Her er tomatpure dyrt, mens tomater er billige. Så for første gang var kjøttsausen min laget utelukkende av ferske grønnsaker. Familiene min syntes det var godt og snakket lenge om hvor sundt det var. De sa også at de spiser jo alt dette, men aldri på denne måten.

Yvonne-Maries spagetti og kjøttsaus ala Guatemala

Kvernet kjøtt (og det var faktisk kvernet kjøtt, ikke noe kjøttdeig tull som hjemme i Norge, full av fett, salt og vann. Rent kjøtt, akkurat det samme du ville fått for å lage en utmerket biff)
Masse tomater (både som saus og i terninger)
Løk
Gulrøtter
Paprika
Hvitløk
Chili
Buljong pulver (av kylling så klart, hva ellers bruker man i Guatemala..)
Pepper
Pasta

Så klart spiste familien min tortillas til dette.

Hjelper til med å plukke to kyllinger og en kalkun.

En vanlig frokost består av bønner. Enten hele eller most. Jeg foretrekker moste. Det ser ut som en klatt bæsj, men smaker fantastisk. Jeg må innrømme å ha jukset hele livet mitt når det kommer til bønne situasjonen. Hjemme har jeg spist mye bønner da jeg var yngre og da jeg besøkte Nicaragua gikk det også i bønner. Min favoritt type bønner er hvite store flate butter beans. Nam. Til bønnene er det vanligvis stekt egg og tortillas. Noen ganger har vi ikke bønner, da er det tomat salsa til eggene. Til frokosten serveres varm drikke. Det går mest i atol de avena (havresuppe), noen ganger atol de maíz eller te. Noen ganger står jeg opp alene om morgenen, da blir det gjerne rester fra middagen dagen før og havresuppe/havregrøt. Mine glutenfrie havregryn er kjempedyre her, all glutenfri mat er dyrt og jeg tror det meste er importert. Så her spinkes det og spares.

Tortillas kommer i alle størelser, fasonger og varianter.

Lunsj varierer veldig, det eneste som går igjen er tortillasene. Min familie er litt mer velstående enn gjennomsnittet i Patzún så jeg tror det også gjenspeiles i hva vi spiser. Som oftest er det kjøtt, oftest kylling, noen ganger kalkun fra gården vår, andre ganger svin eller okse kjøtt. Da jubler jeg inni meg altså. Jeg er sikker på at det snart kommer til å vokse kylling ut ørene mine! Når jeg var liten likte jeg ikke lever, verken okse eller svin. Men her går det faktisk overaskende bra ned, kanskje det er fordi det er en befrielse fra all kyllingen? Andre ganger er det grønnsaker. Da er det gjerne små gresskar som har kjempe mye smak og er helt nydelige, elote (maiskolbe) eller güisquil. Det er en plante i gresskarfamilien og smaker egentlig ingenting, men blir brukt kjempe mye. Den har ikke så mye næring i seg og det er litt som å spise vann, det metter der og da, og så er du sulten om en liten stund.

Kyllingsuppe med mais mel. Tykk, tykk, klebrig og smakløs masse..

Tortillas, potetstappe, ris, salsa og kjøttkaker.

Til middag er det bønner og tortillas igjen. Hvis vi har hatt grønnsaksuppe til lunsj er denne nå gjerne blitt kjørt i blenderen og er så mye bedre etter min smak. Eller andre rester fra lunsj. Middag serveres med varm drikke. Noen ganger er det utvannet kaffe med sukker i, men for det meste går det i pinol. Det er kanskje litt som kaffe erstatning under krigen. Det er litt kaffe, mye maismel som er ristet, mel av en spesiell bønne de kaller haba og sukker. Jeg foretrekker det fremfor kaffe. Hvis ikke mamá Ingrid har hatt tid å lage kvelds eller er syk da er det ofte fast food kylling, pomfri og pepsi. Dette gjelder også om hun ikke har tid til å lage lunsj. En dag hadde hun laget en suppe tradisjonell for Patzún. Den er laget på melasse, det som blir igjen når man produserer sukker og oppi er elote og et stort gresskar som er grønt inni. Dette var dessert etter middag. Det var så søtt at jeg trodde jeg skulle dø. Men papá Oscar sa «de falta azúcar», altså at det ikke var søtt nok og skuffet oppi et par store skjeer sukker. Noen av tingen de spiser her er så søte at jeg skjærer grimaser i det jeg svelger det. Emma sier hun aldri har møtt en person som har så store problemer med søte ting som meg. Til gjengjeld har hun ikke bare en sukker tann, men i alle fall tre.

Typisk middag.

Alltid stas når man får sjømat.

Alt i alt er det mye godt å spise her, men også mye som er både rart og som oftest altfor søtt. Hvis det er noe jeg savner så er det nok fisk. I Patzún har jeg ikke fått fisk enda. Og det er kanskje like greit. Selv om den som oftest ligger på is på markedet, ser den ganske så daff ut. Scampi har jeg fått to ganger, de var helt fantastiske. Jeg har hørt rykter om en rett herfra med hvite bønner og bitte små fisk. Håper jeg får muligheten til å smake det.