Spor utveksling

hEi!

Etter et par uker med språkkurs har alle spor- deltakerne (med unntak av Nils) nå begynt å jobbe. Jeg var opprinnelig satt opp til å jobbe på et senter for funksjonshemmede barn i sentrum, men ettersom de ikke trengte hjelp likevel fikk jeg i stedet muligheten til å jobbe på et utdanningssenter i gangavstand fra huset mitt. På utdanningssenteret har de førskole, repetisjonstimer for elever som har strøket på eksamen og hjelpesenter for funksjonshemmede. Jeg har fått mye frihet til selv å velge om jeg ønsker å jobbe med de yngre (3-4 år) eller eldre (5-6 år) på førskolen og varierer mellom å være hjelpelærer i disse klassene. Jeg skriver klasser fordi det er ikke som barnehage i det hele tatt selv om de i Norge ville vært i barnehagealder, de har timer hvor de lærer å skrive, lese og regne på kiswahili. De har også begynt å lære engelsk. Språkbarrieren mellom elevene og meg er stor, hovedlæreren snakker også minimalt engelsk samtidlig som mine swahilikunnskaper begrenser seg til å hilse og si hva jeg heter. Heldigvis har jeg en oversetter med meg nå den første tiden og det gjør det lettere. Har også fått en fornyet lyst til å lære meg språket siden det ville gjort jobben lettere. Har lært et par grunnleggende setninger og ord, for eksempel ”kaachini” (sett dere ned), ”jumlisha” (pluss) og ”toa” (minus), så det går fremover!

Barna kommer til å bli så forvirra når de skal lære at 0+0 alltid er 0, men jaja

Føler meg litt overflødig på jobben, læreren kunne helt fint klart seg alene og jeg føler det eneste jeg kan gjøre er å rette opp det bildet de har fått av overlegne europeere etter at en tidligere frivillig som jobbet der ikke var interessert i å lære noe om kulturen eller språket. Det er selvfølgelig bra å kunne vise at ikke alle som er hvite i huden også er arrogante og tror de er viktigere enn alle andre, men jeg ønsker også å føle at jeg kan bidra med noe, og det opplever jeg ikke å gjøre så mye til nå utenom på fordomsfronten. Føler ofte jeg kun er en attraksjon for barna, men læreren er veldig hyggelig og dagene går med til å repetere bokstaver og rette det barna skriver av tall og ord. Etter hvert skal jeg også jobbe litt med de funksjonshemmede barna, lurer på hvordan det blir.

Uji-tid (suppe som likner på finmalt havregrøt)

Tror mitt neste innlegg skal være et rent fotoinnlegg med bilder fra den siste tiden, vi blogges.

– Johanna