Tupo pamoja

torsdag 5. mars , 2015 kl. 09:39 i Tidligere deltakere. 0 kommentarer »

Fredag den 13. februar ankom jeg Gardermoen og Norge, etter å ha vært i Tanzania i nesten seks måneder. Det er ganske mange dager og uker. De første ukene hjemme har vært preget av en ting, og det er desorientering. Jeg har lagt til meg et tankesett og så mange vaner at det er skikkelig vanskelig å endre på. Ikke bare er det vanskelig å endre på – jeg har rett og slett glemt hvordan jeg gjør ting i Norge. Hvor mye må jeg egentlig passe på tingene mine? Har jeg husket å putte dopapir i behåen? Hæ, drikke vann fra springen, er du gæren? Shit, kjører bilene på den siden av veien jeg TROR eller den jeg IKKE tror?

Det HAR vært litt grått og fælt å komme hjem til Norge. Jeg har så mange viktige valg jeg må ta. Skal jeg fortsette med det jeg studerer? Hva i all verden har jeg egentlig lyst til å jobbe med? Hva med sparing, studentlån og boligmarked? Jeg må få meg en sommerjobb! Hva, hvor, hvem? I tillegg har jeg hatt toppen 10 regnværsdager på et halvt år i Tanzania – ellers kun sol. Da gikk det opp for meg hvor grått det faktisk er hjemme i Norge om vinteren.

Sol er noe Tanzaniaoppholdet mitt har vært fylt av. Jeg har levd litt av et drømmeliv – rett og slett fordi jeg likte meg utrolig godt og fikk drive med ting jeg elsker å drive med. Familien jeg bodde i tok meg kjempegodt imot, behandlet, var glad i meg og savnet meg som et familiemedlem og kanskje viktigst av alt – utfordret meg hele tiden. På skolen var jeg så heldig å få undervise i sang og dans, noe jeg både er veldig glad i og har stor interesse for. Mangelen på erfaring som lærer på skole ble ikke noe hindring, som jeg hadde bekymret meg en del for på forhånd – jeg har hatt så mye engasjement for musikk og dans at jeg fant ut at jeg hadde opparbeidet meg mer enn nok kunnskap til å lære barna masse. I tillegg fikk jeg henge flere dager i uka i min favorittbakgård i Tanga, der kveldene ble fylt med dans og akrobatikk til det mørknet og hvor jeg bare kunne koble ut totalt. Så elsket også å bare sette meg ned til en rolig prat ute på trappa med en i familien, nabolaget eller i byen: terapeutiske samtaler er noe tanzanianerne flest er flinke til. Til slutt byr Tanzania på en utrolig natur og et fantastisk dyreliv, som har vært kjempegøy å oppleve.

Det er utrolig mye å prosessere etter et slikt opphold – man har så mye inni seg. Derfor er det godt å ha tid til evaluering diskusjon sammen med de andre som har vært på utveksling. Akkurat nå er det viktig for meg å huske, å bevare det tanzanianske inni meg. Jeg tror at den litt tanzanianske Ingrid er en finere Ingrid enn den bare norske. Noen ting som har preget meg har jeg fortsatt behov for å formidle, og kommer jeg nok til å skrive noen innlegg om her inne.

For de jeg kjenner som fortsatt er under 25 år, vil jeg anbefale på det sterkeste å dra på utveksling gjennom Spor-programmet. Det som er så utrolig fint med det er at du ikke trenger noe spesiell erfaring eller utdannelse – du har sjansen til å jobbe med hva du vil og gjøre akkurat hva du vil ut av det – og dette i et annet og utrolig spennende land. Resultatene dine fra programmet måles ikke annet enn i alt det du selv har fått ut av det. Jeg er veldig glad for at jeg fikk sjansen til å ha et slikt opphold!

Akkurat nå vil livet mitt være i Norge, jeg skal jobbe, jeg skal studere. Men det er ikke noen tvil om at folkene i Tanzania har fått en spesiell plass i hjertet mitt nå, og at de vil fortsette å være en del av livet mitt fremover.
Som de liker å si i Tanzania: «Tupo pamoja». Vi er her sammen.