hEi!

Etter et par uker med språkkurs har alle spor- deltakerne (med unntak av Nils) nå begynt å jobbe. Jeg var opprinnelig satt opp til å jobbe på et senter for funksjonshemmede barn i sentrum, men ettersom de ikke trengte hjelp likevel fikk jeg i stedet muligheten til å jobbe på et utdanningssenter i gangavstand fra huset mitt. På utdanningssenteret har de førskole, repetisjonstimer for elever som har strøket på eksamen og hjelpesenter for funksjonshemmede. Jeg har fått mye frihet til selv å velge om jeg ønsker å jobbe med de yngre (3-4 år) eller eldre (5-6 år) på førskolen og varierer mellom å være hjelpelærer i disse klassene. Jeg skriver klasser fordi det er ikke som barnehage i det hele tatt selv om de i Norge ville vært i barnehagealder, de har timer hvor de lærer å skrive, lese og regne på kiswahili. De har også begynt å lære engelsk. Språkbarrieren mellom elevene og meg er stor, hovedlæreren snakker også minimalt engelsk samtidlig som mine swahilikunnskaper begrenser seg til å hilse og si hva jeg heter. Heldigvis har jeg en oversetter med meg nå den første tiden og det gjør det lettere. Har også fått en fornyet lyst til å lære meg språket siden det ville gjort jobben lettere. Har lært et par grunnleggende setninger og ord, for eksempel ”kaachini” (sett dere ned), ”jumlisha” (pluss) og ”toa” (minus), så det går fremover!

Barna kommer til å bli så forvirra når de skal lære at 0+0 alltid er 0, men jaja

Føler meg litt overflødig på jobben, læreren kunne helt fint klart seg alene og jeg føler det eneste jeg kan gjøre er å rette opp det bildet de har fått av overlegne europeere etter at en tidligere frivillig som jobbet der ikke var interessert i å lære noe om kulturen eller språket. Det er selvfølgelig bra å kunne vise at ikke alle som er hvite i huden også er arrogante og tror de er viktigere enn alle andre, men jeg ønsker også å føle at jeg kan bidra med noe, og det opplever jeg ikke å gjøre så mye til nå utenom på fordomsfronten. Føler ofte jeg kun er en attraksjon for barna, men læreren er veldig hyggelig og dagene går med til å repetere bokstaver og rette det barna skriver av tall og ord. Etter hvert skal jeg også jobbe litt med de funksjonshemmede barna, lurer på hvordan det blir.

Uji-tid (suppe som likner på finmalt havregrøt)

Tror mitt neste innlegg skal være et rent fotoinnlegg med bilder fra den siste tiden, vi blogges.

– Johanna

Hei! Mitt navn er Johanna og dette er mitt første innlegg her på bloggen. På tide, tenker du kanskje og jeg er enig, absolutt på tide at jeg også prøver å putte noen av mine tanker og følelser på denne bloggen.

De siste dagene før jeg dro hjemmefra kl 4 i går natt raste forbi. Hadde mye igjen å fikse før avreise og dagene gikk med til innkjøp av ting jeg skulle ha med meg på reisen og avskjed med familie og venner. Forresten er jeg en av deltakerne som har dratt til Tanzania, det er kanskje fint å nevne sånn innledningsvis. De siste dagene i Norge var preget av forventningene jeg har til utvekslingen. Fra skrekkblandet entusiasme («det blir sikkert gøy, helt til jeg dør da») én dag til likegyldighet den neste og alt i mellom. Jeg ante ikke hva jeg skulle pakke med eller i, hva trenger jeg egentlig for å leve de neste fem månedene i Tanzania?

Nå sitter jeg her første dagen i Moshi og det er fortsatt usikkerhet rundt en del ting; hvor lenge skal vi ha språkkurs? Hvor mye er en tanzaniansk shilling igjen? Hvor er de forskjellige tingene i huset? Hva skal jeg jobbe med? Men jeg har blitt fantastisk mottatt av de jeg skal bo hos. Mine tanzanianske foreldre heter Verynice og Fred(dy?). Det eneste bildet jeg fikk før jeg dro er et de selv har på veggen og jeg tipper det ble tatt for 10-15 år siden. Alle tre barna på bildet har flyttet ut for lenge siden, to av dem har egne barn. Til nå føles det egentlig litt som å være på besøk hos besteforeldrene mine (stort komplement, jeg har fire besteforeldre som alle er verdens snilleste), men jeg vet at fra og med i morgen skal også jeg være med på daglige gjøremål i huset og andre oppgaver.

Tanzaniagjengen poserer villig foran kunst på Gardermoen

La meg tidlig i går etter en lang reise, vi kom ut av flyplassen nærmere halv 10 (halv 9 norsk tid om jeg har skjønt rett). Jeg vil ikke berømme de som jobber der for å være verdens mest effektive, men alle vi snakket med hadde en evne til å ta det helt med ro og ikke la seg stresse av lange køer, bereiste backpackere (can I use this visa in all 12 countries like I did last time?) eller spordeltakere i helt feil kø, en evne som hjalp oss gjennom minst seks skranker (og steder vi skulle vente på papirer) på en mer enn brukbar måte, selv om det var mye papirarbeid som skulle gjøres for hånd før vi fikk hentet bagasjen og møtt familiene og de to guatemalanske sør-sørdeltakerne.

Ride with style. Bilen som fraktet oss til Moshi.

Sov godt til klokka 3 i natt, da begynte hanene å bråke (aner ikke hvor de er eller hvor mange, men de galer konstant!) og det ble vanskeligere å sove. Håper det er sånt man venner seg til å stenge ute lyden av. Det virker som elektrisiteten i nabolaget kommer og går litt og i dag er det ingen. Etter frokost gikk Verynice (lurer på om jeg kommer til å klare å si det navnet, eller skrive for den saks skyld, uten å måtte kvele en liten latter) og jeg til sentrum for en minisightseeing og for å fikse et par ting. Fikk beskjed da jeg landa i går at jeg har en annen type lungebetennelse eller influensa (ikke at det er det samme, bare skjønte ikke meldingen) enn først antatt og må ha en ny medisin. Denne og en bredbåndsnett-minnepinne fikk vi kjøpt og så tok jeg en taxi hjem for å slappe av før vi skal begynne med språkundervisning på TAWREF sitt kontor i morgen tidlig. Fun fact (+innkjøp er ikke bare for rosablogger!!) : pillene jeg kjøpte kostet 2000 shilling, taxien 5000 og jeg tror taxi skal være ganske rimelig her. Får ikke nettet til å virke optimalt, men skal prøve å sjekke etterpå om de pillene ikke var litt skummelt billige. Har allerede tatt to, ønsk meg lykke til.

Et par bilder til slutt:

Senga (med myggnett)

Kjøkken

Inngangsparti

Verynice på vei ut av innkjørselen

P.S. akkurat nå drikker jeg en skål med yoghurt og frukt fordi jeg er hjemme alene og ikke finner skuffen med bestikk. Har en del ting å lære.

Vi blogges!!haha

-Johanna