Fra skolehverdag til dramatikk
Dagene mine her starter klokken 06:45, eller 06:50 og noen ganger 06:55. Det kommer litt an på hvor deilig det er å ligge under dyna. Frokosten er klokken 07:00. Den består av bønnestuing, egg, toasted tortillas og noen ganger litt grønnsaker eller frukt. Bønnestuingen vi får her vi bor er skikkelig god. Jeg tåler ikke gluten, så jeg går glipp av brød som ser lyst og søtt ut, men veldig godt. I Norge sa de som var på utveksling der fra Guatemala, at jeg burde smake brødet her. At det var veldig forskjellig fra brødet i Norge, men veldig godt. Kanskje i mitt neste liv.
Emma og Andrea ved inngangspartiet til skolen vår.
Siste innspurt før «eksamen». Det er det de kaller prøven vi har hver fredag for å se hvordan vi ligger an.
Spanske regler.
Ca. klokken 07:45 går Emma og jeg til skolen. Det tar oss et par minutter. Klokken 08:00 begynner spanskundervisningen. Hver uke bytter vi lærer. Den første uken hadde jeg en lærer som het Mario. Eller Super Mario. Jeg likte han og hans måte å lære bort på passet veldig bra til meg som da var helt grønn når det kom til spansk. En av vitsene han fortalte meg går sånn her: «Før var det vanlig for en familie å ha 20 barn i Guatemala. Når er ikke det vanlig lengre, fordi vi har tv.» Mario var interessert i å høre om hvordan ting er i Norge. Så jeg fortalte han at i Nord Norge har vi Nordlys, midnattssol og noen plasser kan det bli helt sykt kaldt, ned mot -50 enkelte plasser. Men det han var mest sjokkert over å høre var at i Norge kaster man dopapiret i do. Det gjør man nemlig ikke her. Her har de veldig tynne rør som lett kan tettes.
Min lærer den første uken.
Min lærer den andre uken.
Min lærer den tredje uken.
En vanlig skoledag er ferdig klokken 12:00. Så er det lunsj klokken 13:00. Lunsj er det største måltidet i Guatemala. Det varierer veldig hva man spiser. Etter lunsj bruker jeg å gjøre lekser og slappe av litt. Vår andre uke var ganske annerledes en de andre skoleukene. Vi hadde seks timers dag! Så klokken 14:00 gikk vi tilbake til skolen for to timer til. Seks timer med en til en undervisning, hvor alt er nytt hele tiden, tar på. Grunnen til at vi hadde så lange dager var fordi vi hadde to dager fri. Tirsdag 15. september er nasjonaldagen. Feiringen begynte «offisielt» mandags kveld med flaggoppreisning, fyrverkeri og marsjering i gatene. Det virker å være en ganske stor ting å få lov til å gå i de forskjellige togene. Fremst går honor students og så følger det drill piker og korps. Litt likt 17. mai, men mye mer bråk. I alle fall mer bråk enn jeg er vant til.
Besøk av Dorcas og Paulo.
Klar for sykkeltur.
Alternativ til klessnoren. Når det regner må man tenke kreativt.
På nasjonaldagen dro vi også på sykkeltur. Den ble ganske annerledes enn planlagt. Planen var at vi alle seks og Diego (vår koordinator i Antiugua) skulle sykle en 4 timers tur opp i fjellene. Dorcas kunne ikke være med fordi hun har aldri syklet før. Det er ganske rart for oss som kommer fra Norge. Hjemme vil jeg si det er en selvfølgelighet å kunne sykle. Jeg vet faktisk ikke om jeg kjenner noen som ikke kan sykle.. Når vi syklet ut fra Antigua møtte vi på noen turister som også var på sykkeltur. De hadde alle like fancye sykler og hjelm. Jeg hadde ikke tenkt på hjelm før vi møtte på dem. Men syklet glad videre. Helt til vi syklet på en stor vei hvor bilene kjørte fort og nært deg. Da tenkte jeg litt på hjelm igjen. Vi kom oss ikke så langt på tur før Paulo var uheldig å tippe i en sving. Jeg så han skrense, han og sykkelen rulle avgårde. Heldigvis landet han ikke med hode først. Vi syklet jo uten hjelm. Noen dager før hadde jeg lest leserinnlegget til Håkon (sporer i fjor) om å gi litt mer faen. Om at han etter en stund sluttet å bruke bilbelte. Kanskje jeg er der etter mitt opphold her. Men neste gang jeg skal på sykkeltur, tror jeg jeg skal spørre etter en hjelm..
Etter en uke med 6 timers dager. Og en lærer som var kjempe hyggelig, men pratet kjempe fort om nye og vanskelige ting. Var det deilig å gjøre noe annet på fredagen. Alle seks dro med Damaris og Raul (koordinatorene våre i Patzun) til en park hvor vi lekte leker, badet og spiste lunsj i lag. Det hjalp virkelig på humøret og energinivået. Etter en helg med lading av batterier, vasking av klær, pugging av spanske verb og vulkan tur, var jeg klar for å starte en ny uke med ny lærer. I løpet av helgen telte jeg også over alle verbene jeg hadde lært i løpet av de to første ukene. 90 verb! Spanske verb bøyes på fem forskjellige måter (til forskjellige personer) og i forskjellige tider så klart. Så ikke alltid like lett å henge med og huske betydningen av alle verbene. Jeg tør ikke tenke på hvor mange flere jeg har lært i løpet av denne uken. Læreren min denne uken er læreren Emma hadde den første uken her. Hun er kjempe hyggelig og veldig flink. Til Emma har hun sagt hun ikke snakker engelsk. Men hun kan en god del enkelt ord. Som kommer greit med når jeg har glemt enda et verb..
Det store internettet blir helt borte innimellom. Så noen gang tar ting lengre tid enn man planlegger.
/Yvonne-Marie
