Spor utveksling

Nå har vi tilbragt rundt 1,5 måneder i Guatemala. Mesteparten av tiden har vi bodd i Xela, Guatemalas nest største by. Livet i Xela er spennende, hektisk og herlig. Vi har pugget spanske verb fra 08-13 fem dager i uka på Ulew Tinimit Spanish School, vi har lært oss salsasteg på Salsa Rosa, vi har praktisert salsaen på La Parranda Discobar (..bare for å finne ut at vi ikke en gang når Guatemalanerne til knærne når det kommer til dansing), vi har spist et års forbruk av bønnestappe, vi har hatt hver vår spennende runde med omgangssyke, vi har opplevd vårt første jordskjelv, vi har besøkt sjokoladefabrikk og vi har fått oss lokale venner. Med andre ord; Guatemala lever så absolutt opp til forventningene!

Den første måneden har også bydd på en god dose artig Guatemalansk kultur. Her er mine topp 5:

1. Busstur med «Chicken Busses»  

Busstur i Guatemala er ett kapittel for seg selv. For det første; alle bussene er gamle amerikanske skolebusser som er malt, pyntet og stæsjet så mye at jeg har store mistanker om at samtlige har vært med på MTV-programmet «Pimp My Ride.»  Bussene går stort sett når de er fulle, faste rutetider skal man se lenge etter. Bussturen starter med at rundt 15-20 selgere fra markedet skal ha hver sin runde gjennom midtgangen for å selge drikke, brød, godteri, tortillas, sjokolade og all annen tenkelig mat. Når denne selgerunden er ferdig skal en ikke se bort i fra at det kommer en musiker, klovn eller annen underholdning inn for å tjene et par quetzales. Bussturen varer som regel 1-2 timer lengre enn det sjåføren sa, og hele bussturen nytes med latinomusikk på høytalerne. Ellers er det stort sett høyrekjøring, bortsett fra når høyrefeltet er opptatt, da er det venstrekjøring. Selve bussturen minner litt om en berg og dalbane, og koster brøkdelen av en ruter billett hjemme.

2. Bønnestappe med stor B

Bønner er er en stor del av det Guatemalanske kostholdet og dens bruksområder er uten tvil undervurdert i Norge. Visste du for eksempel at bønner kan brukes til både bønnestappe, bønnesmør på rundstykke, bønner og ris, bønner og tortillas, kokte bønner, bønner og løk, bønner i speilegg, bare bønner, bønner med rømme….? Frokost, lunsj og middag.

3. Høydemeter over havet  

Store deler av Guatemala kalles «The Highlands» og ligger flere tusen meter over havet. Det gjør at selv om vi befinner oss i tropisk sone er temperaturen ikke særlig høyere enn en vanlig norsk vårdag. Xela ligger ca 2330 meter over havet, noe som bare er rundt 140 meter lavere enn Galdhøpiggen!

4. Så var det dette med dopapir da…

I Guatemala er det nemlig ikke vanlig å kaste dopapiret i do. Det kastes i en søppelbøtte ved siden av doen. Ellers har jeg sett mitt første og eneste «Vennligst kast papiret i do» skilt i en fornøyelsespark i Reu. Det var så fascinerende at jeg knipset et bilde. Ikke så veldig fun, men fact er det nå ihvertfall..

5. «Somos hombres de maiz»

Vi er menn av mais. Cosmovision Maya er kanskje den mest spennende og rare delen av den Guatemalanske kulturen. Selv om vi bare har fått en liten smakebit, har vi fått nok til å skjønne at dette er en utrolig kompleks og annerledes måte å tenke på. For eksempel, de første maya-samfunnene ble etablert rundt 2000 år f.Kr., Maya’ene utviklet konseptet av tallet «null» rundt 36 år f. Kr og de brukte et tallsystem som bygget på tre ulike symboler; et skjell, en prikk og en strek som henholdsvis betydde 0, 1 og 5. Dette var grunnsymbolene for ett hvert tall. Cosmovision Maya bygger også på tanken av at menneskeheten stammer fra mais. Ulike folkeslag stammer fra de ulike typene mais. For eksempel, Afrikanere stammer fra svart mais, Asiatere fra gul mais, Europeere fra hvit mais og Guatemalanerne selv stammer fra den flerfargede maisen ettersom det er ulike folkeslag på Karibe-kysten og høylandet. Og derav; somos hombres de maiz. Eller som vertsfaren min så fint forklarte det: «Her i Guatemala spiser vi tortillas til frokost, lunsj og middag. Tortillas er laget av mais, og det er det viktigste tilbehøret til alle måltider. Så vi i Guatemala spiser så mye mais at somos hombres de maiz!»

Men selv om bussene ikke er helt punktlige og bønnene blir servert til hvert et måltid har jeg fått stor forkjærlighet for Guatemala og den gutemalanske kulturen. Dette landet har så utrolig mye mer enn bønnestappe og mais å by på, og jeg gleder meg til å lære mer og oppleve mer de neste månedene!

Mina