Bloggnorge.com // Spor utveksling
Start blogg

Et utvekslingsprogram mellom Norge, Guatemala og Tanzania

Kategori: Mario

Presidentvalg 2015

tirsdag 20. oktober , 2015 kl. 10:36 i Mario. 0 kommentarer »

Det er presidentvalg i Tanzania den 25.oktober, noe som er synlig overalt i Moshi (og resten av landet). Utenfor mange hus og i alle gater i sentrum finner man politiske reklamer fra de to største partiene i tanzaniansk politikk for øyeblikket. Det er også veldig vanlig at de to store partiene driver kampanjer ved å kjøre lastebiler gjennom sentrum hvor folk står og snakker i mikrofoner som er koblet til store høyttalere som lager ekstremt høy lyd.

Her i familien stemmer de for CCM (nåværende ledende parti) med Magufuli som frontkandidat, mens Lowassa presenterer Chadema, som er det største opposisjonspartiet. Mer enn det tørr jeg ikke si for sikkert, fordi for all politikk man omgås med hver dag, er mesteparten propaganda og pynt, og i likhet med Norge er politikerne sleipe og liker å pakke inn handlingene sine med ord, mange lag med ord. I ulikhet med Norge er folk generelt mer åpen om politisk ståsted. Taxier, motorsykkelførere og privateiendommer holder ofte politiske symbol synlig for passasjerer eller forbipasserende. På porten utafor huset vårt, for eksempel, har vi mange plakater av John Magufuli og CCM-flagget som er grønt og gult med en illustrasjon av to hammere som krysser hverandre. Til nå har jeg fått inntrykk av at det ikke finnes noen venstreside i Tanzania, og at begge de store partiene er veldig markedsliberalistiske, noe som folket ser ut til å like. Men nå skal ikke jeg komme her og snakke om ting jeg ikke kan for godt, men jeg håper at jeg kan lære mer om staten og deres politiske system etter hvert.

Mama Lui fortalte i dag at USA og en rekke andre land i FN har gått sammen om å ordne fly fra Tanzania slik at om det skulle oppstå væpnede konflikter i landet etter valgdagen så skal de som må ta med de viktigste verdisakene sine og flykte midlertidig. Det hørtes litt skummelt ut, men slik jeg forsto det er dette normal prosedyre og  at noe slikt skal skje er svært usannsynlig, men i et ”worst case scenario”, som de sier på engelsk, kan det være nødvendig. Jeg gleder meg til valg, og det blir sikkert underholdende. Måtte den snilleste vinne, sier bare jeg.

Et fint øyeblikk fra klasserommet

tirsdag 20. oktober , 2015 kl. 10:35 i Mario. 0 kommentarer »

Et fint øyeblikk fra klasserommet Da vi starta timen i morges var alle tilstede bortsett fra jenta med rød hette, hun kom for seint. Barna satt allerede tett i tett og noen av de lurte på om det var plass til enda en til, andre bedde jenta om å sette seg på gulvet. Men denne gutten til høyre for henne så ikke ut til å tenke det de andre tenkte, og det var det som var det fine med det. Han så at det var trangt, men det var ikke et spørsmål om nok plass, visst var det nok plass. Den gutten som ser i kameraet gjorde noe fint for ei som trengte en venn. Der sitter de og holder rundt hverandre, og han tok ansvar for at jenta følte seg velkommen. Det var et fint øyeblikk i klasserommet :)

3.okt 14:29

tirsdag 20. oktober , 2015 kl. 10:33 i Mario. 0 kommentarer »

Nå er det lenge siden jeg har skrevet på bloggen, hovedsaklig fordi at jeg har vært syk og ikke har gjort så mye i det siste. Jeg var på jobb i går, men jeg var sengeliggende de andre dagene. Jeg er redd for å bli syk, mye reddere enn når jeg er hjemme, da jeg vet at farlige sykdommer er mer utbredt her enn i Norge. Så jeg tok sykdommen på alvor og så for meg “worst case scenario”, som engelskmennene sier, og gikk på antibiotika. Nå er jeg heldigvis frisk, og det var sikkert bare en influensa og jeg slapp å dra til lege eller sykehus. Sykehus er et sted jeg helst vil sleppe å dra. Sykehus er stort og skummelt og det er masse sykdom der, så man burde holde seg unna med mindre man absolutt må, og jeg måtte ikke. Jeg velger å holde meg unna fordi sykdommer flyter rundt på sykehus og jeg vil ikke være syk.

Jeg synes at jobben min er en fin plass med fine folk, men jeg sliter med finne mening med min jobbtilværelsen, jeg føler ikke at jeg kan bidra så mye som jeg skulle ønske. Jeg føler meg hemmet på grunn av språket som jeg ikke kan. Dagene går i å følge med på læreren som vet hva hun driver med, så hjelper jeg henne med å rette regnestykker og skrivingen til barna. Det er helt greit, og jeg vet at barna syns det er artig at jeg er der, så jeg kan trøste meg med det. Sannsynligvis blir det bedre med tiden, men jeg sitter litt fast for øyeblikket. Jeg er glad for at jeg har gode venner som går gjennom det samme, så vi kan snakke om opplevelsene våre og hjelpe hverandre om man trenger det.

Skal snart publisere noen bilder fra den nærmeste fortiden. Så skal jeg komme sterkere tilbake. God helg.

25.sep 11:10

tirsdag 20. oktober , 2015 kl. 10:31 i Mario. 0 kommentarer »

I går var jeg, johanna og Diego i et send-off party sammen med familiene våre. Jeg har forstått det slik at send-off er et slags selskap før bryllupet hvor bruden blir rakt over til brudgommen og familien hans. I tillegg så holdes dette selskapet som en takk til alle som har hjulpet til og arrangere, men samtidig en sjanse for alle gjestene til å donere penger til bryllupet. Det var en spesiell opplevelse, vi var inne i et telt med masse glitter og lys. Kvelden besto av mye dans rundt bruden osv og rundt klokka halv elleve ble vi servert mat og drikke.
Johanna og Diego har vært i et send-off party tidligere, og de sier at det var veldig likt dette her. Det virker som om disse tradisjonene rundt bryllup og sikkert mye annet, står veldig sterkt. Det virker som om disse partyene skal være mest mulig identisk, kanskje for å holde på tradisjonene, ikke vet jeg. For eksempel var det de samme danserne på dette partyet som det forrige, samme mat (tradisjonell tanzaniansk mat som ris, stekte poteter, pannekake, kjøttgryte, kylling og stekt banan), samme pynt og samme program. Det var mange folk der, sikkert mange venners venner og slekts slekt. Det var en spennende opplevelse.

I helga skal jeg i bryllup, som sagt, med de andre fra SPOR og ser fram til det.
I dag skal jeg på skolen og lære kidsa om bostaver og tall, før jeg skal møte de andre i kveld (5-tia) og dra ut på byen. Vi har det fortsatt koselig og jeg trives mye. Uka går fort og plutselig er det helg. Jeg nyter spontaniteten i kulturen og hvor uviten jeg er om hvordan de neste dagene kommer til å se ut. Nye ting skjer ofte, og jeg nyter det virkelig fordi det gir meg lite tid til overs til å kjede meg.
Samtidig setter jeg pris på gruppa fra SPOR der alle er flink til å ta intiativ til å finne på ting sammen. S/o til dem! gjengen!

Jeg ble spurt om jeg ville poppe champagne i send-off partyet. Seff vil jeg det. Jeg spurte om det var meningen å riste den slik at det sprutet, de sa ja, så jeg ristet den hardt. Jeg ristet altfor mye i forhold til de andre, og det ble et søl. Men men, tror det ble god S. Det var merkelig å stå foran så mange folk som ikke kjenner meg eller jeg dem, og gjøre noe jeg i utgangspunktet ikke kan.

Det fine her er at folk ikke lurer så altfor mye. Jeg syns ikke det er ukomfortabelt å være i et rom fullt av ukjente, folk er vant til å være blant folk de ikke kjenner. Det er fint å ikke føle seg tvunget til å bli kjent med folk. Det er mer slik at man observerer de(n) andre, og nøyer seg med det. Om man føler for å snakke, da snakker man. Jeg er ikke nervøs på samme måte som i lignende sosiale settinger hjemme. Jeg tror det har mye å gjør med at forventningene til seg selv og hverandre ikke er like stor i Tanzania som Norge. Det gjelder ikke å prestere på samme måte som i Norge. Her trenger man ikke være god, det er fint å være god, men man må ikke.

Dette er et stort tema, og det gjelder å ikke dra alle under en kam. Det er forskjeller og likheter, jeg skal prøve å skrive mer presist om dem. Det er vanskelig, syns jeg. Det er vel dette som kalles et kultursjokk.

Første dag på jobb

tirsdag 20. oktober , 2015 kl. 10:30 i Mario. 0 kommentarer »

I dag hadde jeg min første dag på jobb. Jeg fant ut at arbeidsplassen min er et dagsenter for funksjonshemmede barn i tillegg til pre-school(?) undervisning for andre barn fra 9-15.
Jeg skal arbeide med ei dame som heter Maria, og jeg kommer til å undervise fem-åringer om engelsk, matematikk og andre grunnleggende skills som en fem-åringer trenger.

Selv om arbeidsplassen virker veldig bra, følte jeg meg ganske hjelpeløs. Dette av flere grunner:
– Maria snakker veldig lite engelsk i likhet med elevene, og jeg snakker veldig lite Kiswahili, som svekker en stor del av kommunikasjonen vår
– Ungene tar meg ikke seriøst fordi jeg er hvit, så hver gang læreren gikk ut av klasserommet brøyt helvettet løst og jeg var omringet av alle barna (37 stk!)
– Vanskelig å bli forstått, samtidig som at alle rutinene var ny for meg + at jeg har aldri vært barneskolelærer før eller lærer i det hele tatt

MEN det va utrolig artig, masse artige barn og hyggelige kollegaer, og det blir sikkert bedre i morgen.

Det er et luthersk kristent dagsenter/skole og barna synger og ber bønn hver morgen. Kollegaene mine stusser på at jeg ikke er religiøs, men de blir sikkert vant til det.

Det blir rart å ikke møte de andre fra SPOR hver dag sånn som de tre første ukene, nå som vi alle er utplassert. Satser på at det blir ekstra kjekt å se hverandre igjen, slik som når man savner noen man er glad i!

16.sep 18:41

tirsdag 20. oktober , 2015 kl. 10:29 i Mario. 0 kommentarer »

Ting jeg har gjort i dag:

– Vært oppå ett høyt tak
– Kjøpt en ball

Siden mandag denne uka har vi SPORere deltatt i åpning av et nybygd hus. TAWREF, organisasjonen vi jobber med i Tanzania, har fra starten av jobbet med å samle inn penger og organisere husbygging til de som trenger det mest her i lokalområdet. Jeg har allerede nevnt dette kommer jeg på, MEN det var fint å være med på åpningen og se alle som har vært med i prosessen. Bilder i neste innlegg.

Vi i SPOR holder fortsatt på med språkkurs, og det skal vi gjøre ut uka. Neste uke, hvis alt går som planlagt, skal vi begynne å jobbe. Jeg skal jobbe på et barnehjem ca. én kilometer unna huset jeg bor i. Mer om dette senere.

Ellers så henger vi i SPOR mye sammen. I helga har vi vært på den såkalte fylla, som ser ut til å være en helgeaktivitet vi alle liker godt. Vi har det gøy sammen, og på lørdag så sov alle sammen over hos Diego. Eller alle bortsett fra Katrine, fordi hun var i bryllup den dagen, så hun kunne ikke joine oss. Bryllup hører jeg masse om. Det er alltid noen som skal gifte seg, og bryllupene er ikke små og lukket for familie og gode venner, men store og det er ikke uvanlig med 200++ gjester. Det er det de sier. Om litt over en uke har broren til Keneth (sporer), bryllup, og vi er alle invitert. Jeg setter pris på åpenheten, og gleder meg til å oppleve et bryllup i Moshi. Det blir nok litt av et levend. Sikkert mye fargede kjoler, dans, sang, mat og drikke, you name it. og folk, ikke minst.

Etter at vi spiste lunsj i dag, dro Nils, Diego, Johanna og meg for å lete etter en høy bygning som vi kunne gå inn i og opp på taket. Vi fant et hotel med fem eller seks etasjer, og gikk opp på taket. Jeg og Johanna har snakket om å dra på et tak slik at vi kan se byen fra et fugleperspektiv, som det heter, og endelig gjorde vi det. Det var kult og befriende å være så høyt oppe og se ned på alle menneskene i de travle gatene i sentrum.

På vei til kontoret kjøpte jeg og Johanna hver vår ball, fotball, som er etterlengtet både fra oss og familiene vi bor hos. Det var gøy å vippe ball i hagen med Emmanuel, og jeg tror den kommer til å bli brukt mye, så lenge den varer hvertfall. Funfact: selgeren som solgte oss fotballen brukte en sykkelpumpe fra biltema til å pumpe luft i ballen. Er ikke biltema norskt?

Boda boda, bank og bukse

tirsdag 20. oktober , 2015 kl. 10:27 i Mario. 0 kommentarer »

Ting jeg har gjort i det siste:

– Kjørt motorsykkeltaxi (boda boda/piki piki) veldig fort
– Kjøpt en skreddersydd bukse fra en av de mange skredderne i sentrum
– Vært med i en slags gudstjeneste i familien sin hage

Da jeg skulle hjem fra TAWREF sitt kontor etter språkkurs og lunch med gjengen (gjengen er oss seks SPOR-deltakere), bestemte jeg meg for å ta en boda boda hjem til huset. Som oftest sitter jeg på med mama lui både til og fra jobb, men jeg ville dra hjem før fem, så da kunne jeg enten ta en buss (en ti-seters van som koster 400 (tre kroner) en vei) eller boda boda (motorsykkelsjåfør som koster 2000 og som finnes på hvert gatehjørne i sentrum). Jeg har prøvd å tatt buss én gang, og det var en ubehagelig opplevelse. Bussene som rommer ca ti stykker lovlig, tar alltid inn sånn 15-17 stykker, og den kjører ikke før den er stappfull. Derfor foretrekker jeg boda boda. det er skumlere fordi at man bruker ikke hjelm og mange av sjåførene kjører ganske hardt. Men det er gøy så jeg velger å ta risken. Jeg begynner å lære meg veiene til og fra huset, så det er lettere å komme meg fram på egenhånd enn hva det var den første uka. Trafikken i Moshi er et kaos uten like. Det finnes ikke lyskryss, og fotovergangene som er merket opp blir i praksis ikke benyttet. Folk går over bilveien når det ser trygt ut, og bilene tuter og forbikjører i ett sett.

Jeg har fått meg i en skreddersydd bukse. Jeg fikk hjelp fra en av de som jobber i TAWREF til å kjøpe stoff som jeg kan gi til skredderen. Skredderen tok mål av alt som er nødvendig for at den skal passe meg perfekt. Han spurte meg om jeg ikke har spist bønnene mine, han stusset på at jeg var så tynn. Jeg valgte å kjøpe et grønt stoff, litt mørkt, militærgrønt stoff. På fredag fikk jeg buksa, og den var for stor. Jeg bruker den med belte og det går fint, men jeg lurer fortsatt på om målene han tok egentlig hjalp meg. Kanskje han regnet med at jeg skal spise mer bønner framover, slik at jeg på sikt kan passe buksa perfekt. Det var alikevel artig se at man kan kjøpe noen meter med stoff og gi det til en skredder, så fikser han en bukse på under to dager. Jeg synes det står stor respekt av å kunne slikt, og jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å utnytte tjenestene hans igjen. Jeg betalte alt i alt 19000 chilling/70 kroner.

På torsdag da jeg og mama Lui kom hjem fra jobben, var det mange voksne damer og menn, noen hadde med barna, og det var tydligvis klart for gudstjeneste i hagen. Slik som jeg forsto det så var disse folkene en gruppe som samlet seg for først og fremst å be, men også samle inn penger til en slags selvordnet bank, hvor de i gruppa kan ta i bruk denne banken. For eksempel kan det være uforutsette utgifter slik at man må ta opp et lån. Disse pengene skal tilbakebetales innen seks måneder. Det virket som en fin ting, og det handler naturligvis om å ta vare på hverandre, men det krever også at man stoler på hverandre, slik at ingen stjeler penger fra kassa. I Norge har man gjerne et mastercard eller så kan man ta opp lån fra DNB eller hvilken som helst annen bank man måtte ønske.

9.sep 18:39

tirsdag 20. oktober , 2015 kl. 10:23 i Mario. 0 kommentarer »

I går hjalp vi i SPOR en frivellig organisasjon fra skottland med å bygge hus. De har samlet inn penger til materiale og arbeidskraft, og skal på 8 dager gjøre så godt de kan for å få opp tre nye hus i utkanten av Moshi. Familien som skal bo i huset er en en mor med tre barn. De lever i en falleferdig hytte på samme tomten, og det så helt jævlig ut. Det blir fint for dem å få et nytt hus, moren er antakelig kjempeglad for at det kommer så mange og hjelper til. Hun føler seg sikkert heldig, for det er ikke hver dag at noen får gratis penger og arbeidskraft til å bygge et nytt hus. Hvertfall ikke her i Moshi. Vi har hjulpet til med å bært masse stein og sand i bøtter som skal brukes til å bygge og lage sement. Det var tungt og ensformig arbeid. Arbeid som i Norge blir gjort av maskiner.
Ellers går dagene i språkkurs. Det er tungt ikke kunne språket, selv om de fleste forstår bittelitt engelsk. Jeg hater å ikke kunne kommunisere med alle. Jeg hater å føle meg som en turist. Hvertfall her i Moshi, for det heller uvanlig å se europeere på gata. I sentrum roper de Msungo etter oss hvitinger. Det trenger ikke være negativt, tvert imot, men man bemerker seg som en hvit mann eller kvinne. Stirrekulturen er stor i forhold til i Norge. Folk stirrer, ikke bare på hvite, men alle. Det er vanlig å se på hverandre, mye lengre enn hva som er innenfor komfortsone for oss nordmenn. Ingen skjemmer seg over å stirre, som forsåvidt er helt greit, det er ikke min sak.
Jeg burde kanskje fokusere mer på å lære meg språket. Da hadde jeg kunne sagt at jeg ikke er en turist + en rekke andre ting som kan hjelpe meg å bli forstått. Hvis jeg bruker tid på å lære swahili, ville jeg hatt noe å gjør når jeg kjeder meg. Jeg burde unngå å kjede meg, for det fører ofte til kjipe tanker som at jeg savner Molde. Det vil man ikke ha. Å lære swahili er derfor fordelaktig på flere måter. Men jeg fungerer ikke akkurat slik. Jeg synes at det er et ork å lære meg et nytt språk, det tar lang tid før man merker at man har blitt bedre og jo lengre tid det tar før jeg merker forandring, jo mindre motivert blir jeg. Jeg foretrekker rask forandring.
I dag laget jeg spaghetti bolognese til familen. De har aldri spist det før, men de syns det var godt. De synes det var stor stas at jeg lagde middag, og jeg er glad for at jeg fikk sjansen til å gjøre det. Alt i alt er alle fornøyd.

4.sep 19:48

tirsdag 20. oktober , 2015 kl. 10:22 i Mario. 0 kommentarer »

Ting jeg har gjort i dag:
– Spist quesedilla på en europeisk resturant

– Gått på skogstur til et høyt fossefall

– Badet i fossen

Quesedillaen var ikke god. De er ikke så god på internasjonal mat, men den lokale maten er ganske god. Hittil er favoritten min Samosa, en liten trekant, frityrt og innbakt kjøtt og løk, ligner på empanadas. Ellers går det mye i alle sorter karbohydrater, både raske og treige. Det er ikke uvanlig å ha både ris, pasta, kokt banan og potet til én og samme middag. det spises mye gryterett.
Det var gøy å bade, og håper vi finner flere steder hvor man kan bade.
Jeg føler at jeg blir behandlet usedvanlig godt hjemme hos familien Mfangavo. Papa serverer meg øl daglig, da han vet at jeg liker øl. De andre barna i familien har ikke fått øl. Kanskje de ikke drikker alkohol?? Jeg skal også forsyne meg først ved middagen. I tillegg vasker de klærne mine, til og med undertøyet. Det blir litt for mye. Jeg føler at jeg går rundt og skjemmes bort. Det er ikke greit. Jeg har nå snakket med familien om at jeg synes at det er på tide at jeg kan bidra i husarbeidet og at jeg kan hjelpe de andre. Nå har jeg lært å vaske klær for hånd, og jeg og Samuel tok oppvasken etter middag. Det føles bra.
Det er mye jeg lurer på, som at hvorfor de to jentene i huset ikke sitter med matbordet når vi spiser middag. Jeg observerer mye uten å gjøre for mye ut av meg selv. Spør kan jeg gjøre etterhvert. Jeg vil ikke virke rar. “Man kan godt være rar, men ikke fra første stund. Rar etterhvert” som Erlend Loe skriver. Slik kan vi gradvis bli bedre kjent. Her, derimot, er de ikke redd for å si ting rett ut. De synes det er merkelig at jeg har langt hår og øredobber, fordi det er bare slik jenter har. Og tatoveringer, det tyder på at man er med i en gjeng. Uansett, vi har en god tone og ler mye sammen. Jeg tror de liker å ha meg her. Etterhvert blir vi nok bedre kjent med hverandre. Det lover godt.

2.sep 18:45

tirsdag 20. oktober , 2015 kl. 10:19 i Mario, Tidligere deltakere. 0 kommentarer »

Jeg har vært oppe i 12 timer, presist. Mama fortalte meg at vi må være klar til å forlate huset 7:30, fordi da skal vi til TAWREF og møte de andre. Vi skal være der klokken 8:00. Da klokken var 7:34 var jeg for 20 min siden klar til å dra, men Mama skulle ha meg til å spise enda et egg, litt mer frokostblanding (en suppe av kornblandning og kokende melk). Jeg spiste egget, tvingte det i meg egentlig. Jeg merket at hun ble litt fornærmet da jeg våget å si at jeg ikke er så storspist om morran, at jeg rett og slett var mett. Så skulle vi drikke litt te før vi kjørte. På vei til jobben hennes hilste hun på minst 15 stykker. Mange stoppet bilen for å spørre henne om presidentvalget som skal være den 25.oktober, om hvem hun håper vinner.
Veiene er laget av stein og sand, bortsett fra tre hovedveier som er asfaltert, men man må kjøre et stykke for å komme seg til hovedveien. De andre veiene er veldig humpete og man kjører i en gjennomsnittfart på 20km/t. Vi kom kanskje 15 minutter for sent, men det var tidsnok, ingen skade skjedd. Tid er er veldig fleksibelt begrep her, og som målinstrument er det ikke akkurat brukt etter nøyaktighetens regler. På jobben til Mama (TAWREF) fant vi ut at noen har stilt klokken fem minutter tilbake for å unngå å komme for sent på jobb, selv om de reelt sett kom for sent. I tillegg har de en liste de må signere når de kommer på jobb, hvor det tegnes en linje mellom de som kommer før og de som kommer etter åtte. Vi ungdommer (SPOR) har lagt merke til at noen av de som jobber i TAWREF har små allianser, hvor de skriver under for hverandre slik at de slepper å jobbe overtid. Egentlig så har det ikke så mye å si, og selv om ingenting er helt på stell, liker de å holde business tilsynelatende legit. Når de fleste har kommet, ofte rundt 8:20, starter de arbeidsdagen med å stå i en sirkel på lunsjrommet hvor de synger en sang, gjerne en kristen sang, både på engelsk og swahili, før de deler nyheter med hverandre og ber, før alle tar hverandre i hånden og synger en sang til. Dette er rutine. Vi i SPOR har deltatt på dette, og jeg tror jeg kan snakke for alle når jeg sier at det hjelper på morgenhumøret å synge og klappe og danse litt. Alle ser og hører på hverandre, og slikt blir man glad av. Jeg har ikke annet valg enn å være glad under morgenstunden. Fine greier.
Jeg har tilbragt dagen med de andre fra SPOR. Vi har hatt språkkurs og jeg har lært litt Swahili. Jeg har blitt bedre kjent med Keneth og Diego fra Guetemala, og kan allerede gjøre meg opp en mening om at de begge er fine folk, ekte kjernekarer. Vi i SPOR er en fin gjeng og vi diskuterer og ler mye.

Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "Spor utveksling" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.