Bloggnorge.com // Spor utveksling
Start blogg

Et utvekslingsprogram mellom Norge, Guatemala og Tanzania

Kategori: Emma-Marie

¡Adiós y muchas gracias para todo!

søndag 31. januar , 2016 kl. 10:00 i Emma-Marie. 0 kommentarer »

Jeg vil begynne med å nevne Astrid og Skjalg som gav meg denne fantastiske muligheten og jeg er utrolig takknemelig! Tiden her i Guatemala har gått både sakte og fort og nå er det hjemreise. I løpet av disse fem månedene har jeg blitt veldig glad i Guatemala og annser dette flotte landet som en av mine hjem. Jeg har fått utfordret meg selv og kommet ut av komfortsonen min. Jeg har fått en fin familie og flotte venner her i Guate, som jeg gruer meg til å forlate. Spansken min har gått fra å bare være si og no til å bli fullstendige setninger og samtaler. Det har ikke bare vært lett, men det er en del av opplevelsen og jeg sitter igjen med så mye. Jeg har reist på kryss og tvers av landet i kylling busser og pick-up biler. Jeg har spist så mange varianter av egg og bønner at jeg har mistet telling. Bønner har også blitt noe av det beste jeg kan få. Det vil være rart å ikke ha tortillas med alle måltidene mine. Jeg har fått feire jul på en helt annen måte enn det vi er vandt til i Norge. Jeg har blitt vekt av kyllinger på taket. Jeg har hørt mye morsomt fra menneskene på gata. Jeg har lært meg å prute på spansk. Jeg har spist alt for mye pan dulce og choco banano. Jeg har vært lærer. Jeg har sett lava sprute ut av en vulcan. Jeg har også grillet marshmallows på en Vulcan. Jeg har opplevd Guatemalsk nasjonaldag. Jeg har vasket klær for hånd. Jeg har gått i Maya-klær. Jeg har lært å lage litt Guatemalsk mat og mye, mye mer.

Det har vært spennende å få bli kjent med kulturen her. Alle fargene, mønstrene, maten, de hjelpsomme og hyggelige menneskene, naturen, historien, osv. Jeg har fått mange fine minner med mine flotte med-Sporere, som jeg kommer til å huske i lang tid fremover. Jeg føler også at jeg har forandret meg eller vokst litt på denne turen og det er jeg veldig glad for. Det har virkelig vært en opplevelse for livet og jeg har et sterkt ønske om å dra tilbake til denne delen av verden i fremtiden. Jeg vil anbefale Guatemala på det varmeste. Tusen takk for alt og ¡Hasta pronto!

PicMonkey Collage

PicMonkey Collage2

PicMonkey Collage3

  • Emma-Marie
Annonser

GUATEMALA AWARDS 2016

torsdag 28. januar , 2016 kl. 01:04 i Andrea, Emma-Marie, Thea, Yvonne-Marie. 0 kommentarer »

Selvfølgelig er vi ikke noe dårligere en fjorårets sporere, så her kommer igjen hva dere alle garantert har ventet på: GUATEMALA AWARDS 2016!!!

Årets mobilselskap – går selvfølgelig til Claro for utallige meldinger og tilbud, og det gjerne flere ganger om dagen. Claro que si!

Årets pyse/pussy – selv etter fem måneder i Guatemala har ikke Emma turt å spise gatemat (og nei Emma, maten til Damaris’ mor telles ikke….)

Årets sjarmør – Andrea for å ha smeltet ikke bare et, men hele to guatemalske hjerter. Det er jenta si det!

Årets claro-kunde – denne prisen går i alle fall ikke til Emma, ettersom hun aldri har saldo (og hun har kontantkort i Norge også..)

Årets sumlekopp – Andrea for å ha tilpasset seg guatemalsk tid utmerket. På lik linje som alle andre henger hun i alle fall 10 min etter.

Årets ingrediens – er uten tvil mais ettersom hvert måltid består av mais i forskjellige varianter. TORTILLAS

Årets ansatte – Andrea og Thea for å spille kort hver eneste dag på jobb

Årets prøvekanin – Thea for sin lyst til å prøve alt nytt til tross for en heftig betennelse i magen (trolig grunnet gatemat)

Årets setning – «Soy sámi, indígena de Noruega

Årets instrument – vår aller kjæreste marimba!!!

Årets distré – Denne går til Thea, ettersom hun mistet et tosifret antall undertøy (hvordan er det mulig!?)

Årets selvstendige – Yvonne-Marie, ettersom hun er den eneste som har laget mat selv og vasket klær.

Årets Sjokolademons – Emma, som har vært på leting etter noe liknende norsk (eller engelsk) sjokolade i fem måneder. Uten hell.

Årets «La borracha» – Thea. Er ikke noe mer å si om den saken…

Årets ferietur – Yvonne-Marie som skulle til Belize, men endte opp på sykehus

Årets landeplage – vår kjære Enrique Iglesias med «El Perdon»

Årets kompliment – «When I see your face, I just want to sleep more» Christian til Emma

Årets høyeste punkt nådd – Dorcas’ Mountain

Årets mor – Yvonne-Marie. Takk for at du har tatt vare på barna!

_MG_8323

// VB GUATEGJENG

Annonser

Siste uke

onsdag 27. januar , 2016 kl. 23:42 i Emma-Marie. 0 kommentarer »

Hvor har tiden blitt av? Fem måneder har bare sust forbi og nå har vi bare 3 dager igjen her i Guatemala! I helgen tok vi farvel med våre Tanzanianske venner og de har kommet seg trygt hjem. Det var trist ettersom vi ikke vet om vi vil ses igjen, men nå skal vi ikke ta sorgene på forskud. Det er også trist å tenke på å forlate familien min her, for vi har fått mye bedre kontakt denne siste måneden. Lørdag er vår siste dag her og den skal tilbringes med familien før vi blir hentet av koordinatoren vår på kvelden.

I dag var min siste dag på jobb og de koselige lærerne på cultura y arte hadde stelt i stand en liten aktivitet til meg. Jeg fikk mange fine ord fra dem, det ble servert is og jeg fikk en veske i gave. Jeg ble kjempeglad og er veldig takknemelig for tiden jeg hadde med dem. Vi hadde også en siste dag med sykurs med Damaris, og da fikk jeg fullført det jeg jobbet med. Er ikke helt maya dame enda, men er på vei haha. I morgen har vi vår siste evaluering på Fundated kontoret i byen og når vi er ferdige der skal vi være litt sammen med Diego og Kenneth som har kommet hjem til Guatemala! Jeg skal bare nyte disse siste dagene, for Lørdag er her før vi vet ordet av det. Men, jeg gleder meg også veldig mye til å dra hjem til Norge igjen!

DSC07791

  • Emma-Marie
Annonser

Fra ferie til hverdag

torsdag 21. januar , 2016 kl. 03:47 i Emma-Marie. 0 kommentarer »

Etter stort sett bare ferie i desember, så var det litt godt å få noen rutiner i hverdagen igjen. Jeg hadde noen fine dager på øya Caye Caulker i Belize sammen med Thea, før vi kom hjem til jul for to dager. Jul i min familie bestod av mye tamales, et vanlig tre dekt i syngende lys, barnåler på gulvet og mye fyrverkeri. Det var veldig koselig at vi gav klem til hverandre når klokken ble tolv og ønsket ”Feliz Navidad”. Etter jul tilbrakte Thea, Andrea, Diego og jeg noen dager ved kysten i Monterrico etterfulgt av noen dager i Antigua. Det var i Antigua vi feiret nyttår og det var veldig koselig.DSC07933

Nå for tiden jobber jeg, og Dorcas fra Tanzania på en skole som heter Cultura y Arte.  I de første to ukene gjorde vi egentlig ikke så mye. Vi satt for det meste på et klasserom med alle lærerene og fikk noen små jobber av og til. Vi var også med på et møte for alle lærerne i Patzun. Denne uken derimot kom elevene fra ferie og på morgenen jobber vi sammen med barn, og om ettermiddagen er vi sammen med ungdom. Alle lærerne er veldig hyggelige og vi har det fint. Det er litt mer avslappende å assistere i timene enn å lede dem selv. Vi har også fått noen sykurs fra koordinatoren vår. Jeg synes det er veldig fint at vi får lære hvordan de broderer her og jeg koser meg mye med håndarbeidet.

 

Utenom arbeid så dro vi til Tikal første helg i januar og det var en veldig fin tur. Det var kjempekult å få se de store Maya templene og høre historien bak dem mens vi gikk rundt i den Guatemalske jungelen. Vi fikk også sett noen aper som var et høydepunkt. Jeg har ikke så mye mer å fortelle, annet enn at vi går mot slutten og vi er snart hjemme i Norge igjen. Det er veldig rart å tenke på, ettersom vi har blitt så vant til det livet vi har her. Jeg skal inrømme at jeg gleder meg til å kunne drikke vann fra springen uten problemer og å bytte ut bøttedusjen med en vanlig varm dusj. Det er fint at jeg innser hvor mange små ting vi kan være takknemelige for i Norge og det skal bli godt å komme hjem, men jeg vil definitivt savne dette vakre landet.

DSC08353

 

 

  • Emma-Marie

Et innlegg om mat

fredag 11. desember , 2015 kl. 20:20 i Emma-Marie. 0 kommentarer »

Hola! Nå begynner det å bli en stund siden sist og jeg skriver nå ettersom Thea og jeg drar på ferie i morgen. I det siste så har jeg tatt noen bilder av maten jeg får hos familien min her. Jeg har kun tatt bilder av lunsj og middag ettersom frokosten min er stort sett cornflakes med banan og varm melk, men noen ganger får jeg tykke pannekaker. De spiser tortilla eller brød til hvert måltid her og tortillaen de spiser er liten og laget av maismel. Det var litt uvant i begynnelsen, men nå spiser jeg dem hele tiden. De spiser også mye bønner, kylling, egg og suppe. Potet blir regnet som andre grønnsaker og er bare en slags ”siderett” og ikke sånn som ris eller pasta. Hele familien min spiser lunsj sammen i stuen vår og det er veldig koselig. Tven bruker også å være på, gjerne med en novela som er en spansk såpeserie.

PicMonkey Collage

Over til noe annet mat relatert. En stund tilbake spurte vi koordinatoren vår Damaris og søsteren hennes om vi kunne lære å lage dobladas. Tostadas og dobladas blir laget av tortilla deig som blir presset til en tynn sirkel. De steker den deretter på en ved ovn til at den blir sprø, for så å steke den i olje. Forskjellen er at tostadas er som en stor rund nacho, mens dobladas er den sirkelen brettet med litt saus og kylling på innsiden. Når de er ferdige så smører man på bønner, salsa, ost eller andre ting. De er veldige gode og det var kjempekoselig at de ville lære oss hvordan man lager dem!

PicMonkey Collage1

 

  • Emma-Marie

 

Fuentes Georginas

tirsdag 20. oktober , 2015 kl. 23:47 i Andrea, Emma-Marie, Thea, Yvonne-Marie. 1 kommentar »

Helgen for vår første weekend tur sammen var kommet. Etter to uker i Patzún gledet vi oss veldig. Jeg var litt bekymret siden jeg hadde vært veldig syk og var først nå på bedringens vei. Vi dro til Antigua fredags kveld. Der spiste vi pizza og glutenfri pasta på en koselig og servicevennlig restaurant. Det var kanskje noe av de beste vi har spist på lenge. Klokken 5:30 lørdags morgne begynte vi turen til Fuentes Georginas, Zunil i Quetzaltenango. Fuentes Georginas er et lite ressort med en restaurant, bungalower og et par bassenger med vann fra en varm kilde.

Fuentes Georginas

Fuentes Georginas

Første etappe var med shuttle buss til Xela. Når man bestiller shuttle buss tenker man, i alle fall vi, at det er en buss. Men det var tre. Det gikk veldig bra når den andre var en skikkelig luksus buss MED nakkestøtte. Det var kjempe deilig, men vi var litt skuffet når vi måtte bytte igjen for den siste delen av reisen. Sjåføren på den siste bussen spurte hvor vi skulle i Xela. Vi sa vi skal til buss stasjonen og så ta chickenbuss videre til til Zunil. Da ble både han og den andre passasjeren litt bekymret og snakket spansk som om vi ikke skulle vært der. De sa til oss at det var farlig. Vi vet jo det kan være farlig å ta buss her, men det er mye annet her og andre plasser som kan være farlig.
Vi ble satt av i et kryss før Xela. Herfra ville vi spare litt tid og kunne ta en buss videre til Zunil. Det var et skikkelig traffikert kryss, og buss stoppet i Norge ville vært kanskje både ti og tjue meter lengre borte, men vi stilte oss i krysset og hoppet på første buss. Når man skal av og på bussene i Guatemala skal det gå raskt! Ikke noe somling. Når du får et nikk om at denne bussen går til Zunil så hopper du på så fort du kan. Andre etappe var allerede i gang. Etter hvert viste det seg at bussen ikke gikk til Zunil og måtte bytte buss etter en stund. Hvis vi har forstått det rett, eies bussene i Guatemala av privatpersoner og jo flere du har i bussen, jo mere tjener du. Derfor er overfylte busser det du som oftest ser.
På den siste bussen til Zunil lurte vi litt på hvor vi skulle gå av, men Zunil var en liten plass og hadde kun et buss stopp utfor byen. Ganske enkelt og greit. Her fra tok vi en pickup opp til Fuentes Georignas. Turen var på litt over åtte kilometer og det var den første gangen i løpet av turen vi hadde sett Emma smile fra øre til øre. Hun hadde senket skuldrene og var klar for avslapning. På vei opp kjente vi lukten av egge promp (svovel), vi var på rett vei.
Vel fremme fikk vi en litt kjedelig overraskelse, vi kunne ikke sjekke inn på bungalowen vår før klokka 14. Nå var klokka elleve. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor vi ikke så den komme. To av oss har jobbet på hotell tidligere og jeg har sjekket inn på så mange at det burde jeg vite. Men, vi bestemte oss for spise litt for så å teste vannet mens vi ventet. Det var helt sykt deilig og varmt! Ellers var det veldig kaldt i lufta, både dag og natt. Det er enda regntid og Fuentes Georginas ligger mange høydemeter over havet.
Når vi endelig fikk rommet vårt var det ikke en bungalow med peis og privat badekar hvor man fylte i vann fra den varme kilden. Det var tre rom med bad. Med vår ennå ikke helt perfekte spansk forsto vi det som om bungalowene ikke var for fire personer. Veldig kjedelig, men vi var veldig slitne etter reisen og slo oss til ro når vi hørte det var varmt vann i dusjen. Hjemme tenker vi ikke over at det å ha varmt vann i dusjen er en ren luksus. I de fleste dusjer i Guatemala er det alt fra iskaldt til lunket vann (lunket vann, eller litt varmt vann en liten stund blir ofte omtalt her som varmt vann). Du er heldig om du har skikkelig varmt vann i dusjen, sånn varmt vann vi er vant til hjemme. I Antigua var jeg så heldig å ha supervarmt vann i dusjen. Jeg klaget til og med på at det var for varmt. Det gikk ikke an å stille på varmen, så jeg dusjet i varmere vann enn jeg gjør hjemme i Norge. I Patzún har jeg det som min mamá her kaller varmt og jeg kaller litt varmt en stund.

fuentes georginas
Vi slappet iført ullundertøy og spilte kort og lærte hverandre forskjellige kabaler før vi gikk for å spise middag. Etter vi var gode og mette og ressorten hadde stengt dørene for dagsbesøk badet vi igjen i det varmeste bassenget. Det var kjempe deilig og avslappende. På dagen hadde vi vært de eneste hvite og trakk mye oppmerksomhet. Så når det kun var oss og en gruppe guatemalere som var mest opptatt med hverandre kunne man virkelig slappe av og nyte plassen. Resten av kvelden tilbrakte vi med norsk sjokolade, potetgull og kortspill. Da vi la oss la vi oss i ullundertøy og Andrea tok på nesten alt hun hadde og la oss under tre lag med pledd. Jeg for min del var nesten for varm, men mye heller det enn for kald.

DSC_0102

Klar for natta.

Klar for natta.

Søndag tok Emma og Thea en siste dukkert før vi startet på hjemreisen. Det ble en lang tur hjem. Bussen fra Zunil til Xela stoppet ikke ved buss stasjonen. Heldigvis mens vi fikk veibeskrivelse av billettøren på bussen tilbyde en gutt å vise oss veien. Det var kjempe snilt av han og lettvint for oss. Vi kom til å trenge mer hjelp om vi gikk alene. For ruta gikk gjennom markedet. Og det er ikke alltid man kan gå rett frem i et marked. Men en matbit i hånden tok vi buss hjemover. Bussen vi tok gikk til Guatemala og var kjempe full. Thea var så uheldig å havne ved siden av en mann som hadde litt for mange kilo til overs. På bussene her må du holde deg fast i svingene, for det går fort unna. Når da den tykke mannen ved siden av deg sovner er du ute å kjører. I hver sving ble stakkars Thea skjøvet utfor sete. Dette går som oftest bra hvis de på den andre siden også sitter litt utfor sitt sete, men i dette tilfelle var de så tynne at det var ingen å støte imot når Thea fløy avgårde. Andrea havnet mellom to barn som spydde i hver sin pose. Heldigvis delte de ikke en. Jeg måtte sitte på en bøtte fremme ved siden av sjåføren siden det ikke var flere sitteplasser. Utsikten var kjempeflott, men det er også den farligste plassen å sitte i tilfelle kollisjon. Varmt var det også. Så varmt at når vi byttet buss i Chimaltenango og jeg sølte vannet mitt (hadde stått utpå sekken som lå på dørken) på låret mitt skvatt jeg skikkelig til.

Zunil kirke.

Zunil kirke.

De siste 40 minuttene til Patzún ble brukt på å spise (noe det var umulig å gjøre på den andre bussen pga. plassmangel) og se en dårlig film. Vel hjemme i Patzún skilte vi lag etter en koselig helg. Det er hakke tyngre å reise rundt med buss i Guatemala enn hjemme i Norge.

 

/Thea, Emma-Marie, Andrea og Yvonne-Marie

Mitt arbeid for oktober

onsdag 14. oktober , 2015 kl. 21:00 i Emma-Marie. 0 kommentarer »

Hei!

I ca. tre uker har vi alle fått to forskjellige jobber. Jeg jobber på en engelsk privatskole som heter Campo Real i begynnelsen av uken og mot slutten så jobber jeg på Cemaya, som er en maya organisasjon for kvinner. Denne uken er uke nr. 2 med disse jobbene, og den siste uken i oktober skal vi være på et treningskurs for det vi skal gjøre i november. Da skal vi alle jobbe sammen i en måned på en skole for barn.

Jeg trives veldig godt på Campo Real. Kollegaene mine er veldig hyggelige og elevene er intereserte. Jeg jobber fra 8-12 og 15-17. På morgenen underviser jeg enten en liten klasse med ungdommer eller en klasse med barn på rundt 5 år. På ettermiddagen har jeg en større klasse med ungdommer og en assistent som heter Karen. Hun er egentlig lærer selv, men de gir meg fullt ansvar når jeg er her. Den første dagen fikk jeg en bok og en pc og jeg styrer timene mine selv. De har vært veldig imøtekommende og jeg liker å undervise her. De skal ta med meg og Paulo fra Tanzania (ettersom han også jobber her) til Comolapa på torsdag. Der er det også en engelskskole som vi skal besøke.

PicMonkey Collagecamporeal

Jeg føler meg kanskje litt overflødig på Cemaya. Jeg var bare der på onsdag i forrige uke fra 8-12 og 14-17. Ettersom de skulle på kurs torsdag og fredag, så da fikk jeg fri. Der lagde jeg armbånd hele morgenen, mens de to kvinnene som jobbet der snakket til hverandre på kaqchikel, som er maya språket i dette området. På ettermiddagen satt jeg og vevde på en plastikkbit til at jeg var ferdig. Jeg skal undervise i engelsk der denne uken og Thea har fått undervise der i begynnelsen av uken. Forskjellen er at ungdommene på Campo Real kan en del engelsk, men på Cemaya så underviser vi helt grunnleggende engelsk, ettersom de ikke forstår like mye.

PicMonkey Collagecemaya

  • Emma-Marie

En ny hverdag

mandag 12. oktober , 2015 kl. 18:53 i Emma-Marie. 0 kommentarer »

Hei!

Nå er det en stund siden sist gang jeg skrev og hverdagen har endret seg betraktelig mye på disse to ukene. For to uker siden sånn ca. så hadde vi vår siste uke i Antigua. Den siste læreren min på spanskskolen het Mario og han var kjempeflink. Vi snakket mye og på den siste skoledagen min dro vi på en liten utflukt etter at jeg hadde tatt min siste eksamen, som de kalte det. Vi dro til et hotel som het Santo Domingo og for mange år siden så var det et kloster for munkene i byen og de sparte ikke på kostnadene for å si det sånn. Hotellet har en kirkesal, museum, basseng og mye mer. Jeg ble fortalt at det er en regel som sier at hotellet alltid skal være åpen for turister og det er ganske fint. Selv om den reglen finnes, så var det ikke så mange folk der men det er nok litt mer liv der i helgene. En dag dro vi til en restaurant på et fjell som het San Cristobal. Vi fikk en kjempefin utsikt, selv om det var ganske tåkete. De har også sin egen hage der hvor de dyrket litt av maten som de serverte. Selve maten var kjempegod og det var en fin tur.
Selve veien opp dit var litt skummel ettersom det var en veldig kronglete vei opp et fjell, men det var verdt det! Vi dro også på markedet en del og bare koste oss den siste tiden i Antigua. Det kommer nok ikke som en stor overraskelse at vi allerede har planer om å dra tilbake til Antigua på en helgetur.

PicMonkey Collagesancritobal

PicMonkey Collagesantodomingo

Jeg har bodd sammen med vertsfamilien min i ca. en uke nå og jeg kan fortelle at de er kjempesøte. Jeg føler meg litt hjelpesløs i blant, ettersom de har lyst å gjøre så mye for meg. Husene her er ganske annerledes i forhold til Norge. Jeg bor i et hus som er laget av ren mur. For å komme meg dit må jeg gå gjennom en lang gang forbi flere andre hus. I nedre etasje er det et do som rundt 9 mennesker deler. De har en dusj, men den har bare kald vann, så de varmer opp vann til meg slik at jeg kan dusje fra en balje. Jeg har faktisk blitt ganske vant til det allerede. Det er også et kjøkken, soverommet mitt, en stue og enda et soverom. Fra kjøkkenet er det en trapp som går opp til en slags leilighet, som består av to soverom og et lite kjøkken. Der bor eldste broren min, kona hans og de to barna, en jente på 7 og en gutt på 8. I nedre etasje bor jeg, vertsmor, vertsfar, min bror Raul på rundt 21 år og min andre bror Edwin på 24. Det er veldig annerledes for meg men jeg trives. Det er også en slags terrasse i andre etasje, hvor noen kyllinger og en hane bor. Hanen liker å gi lyd ifra seg hver morgen ca. klokken 6. Det er også veldig nytt for meg.

Denne uken har jeg jobbet på to forskjellige plasser her i Patzun, men det vill jeg fortelle om i et annet innlegg. Denne helgen ble vi i Patzun, ettersom vår koordinator her, Damaris, hadde invitert oss hjem til seg på lørdag fordi at faren hennes skulle feire bursdag. Han ble 58 år gammel og det var en ganske spesiell måte å feire på. Vi kom til et rom med mange stoler fremfor et piano. Der satt vi i rundt to timer mens de hadde en slags katolsk gudstjeneste. De sang, ba, holdt en preken og det var to koselige innslag. Dorcus fra Tanzania sang og de hadde bestilt et marriachi band som overraskelse til faren. Fem menn kledd i marriachi uniform med ulike intrumenter kom inn i rommet og sang et par sanger for oss. Etter alt dette fikk vi mat. Fest maten her er mye enklere enn det som vi får servert til vanlig, og jeg tror det er fordi at de skal mate så mange på en gang. Det er en helt enkel kylling buljong suppe med litt ris i bunnen og en bit kylling i midten. Du skal drikke suppen og spise kyllingen med hennende. Du får også noe som de kalte tamales, som var maismasse i et bananblad. Dette dypper du i suppen og det hjelper deg å spise risen. Etter dette fikk vi en veldig god sjokkoladekake som Damaris og fetteren hennes hadde laget. Festen var en veldig fin kulturell opplevelse for oss og vi er glade for at de ville ha oss der.

PicMonkey Collagehuset

 

  • Emma-Marie

Nasjonal dagen, frivillig arbeid og andre utflukter

onsdag 23. september , 2015 kl. 22:49 i Emma-Marie. 0 kommentarer »

Hei!

Forrige helg hadde vi litt frivillig arbeid sammen med Diego. Vi dro til en organisk gård og luket ugress i to timer. Det gikk egentlig ganske bra bort sett fra at vi klarte å stikke oss selv flere ganger på en slags tornebusk, haha. Vi matet også ugresset til kyllingene som de hadde der og de var definitivt fornøyd med det. Det er egentlig ikke så mye mer å si om gårdsarbeidet vårt, annet enn at vi fikk hver sin pose med salat som takk for hjelpen.

PicMonkey Collage

På tirsdag i forrige uke var det nasjonal dag her i Guatemala, og dermed fikk vi alle fri fra skolen. Vi leide sykler på morgenen og fikk rundt 3 timer til å sykle hvor vi ville. I selve Antigua er det stort sett bare brostein og det er veldig vanskelig å sykle på. Det var derfor vi syklet et stykke utenfor byen langs hovedveien sammen med kyllingbussene og annen trafikk. Det gikk veldig bra og vi stoppet ved en koselig liten by. Den ene gutten fra Tanzania klarte å bremse feil, slik at han fikk en del skrubbsår, så vi hjalp han i den lille byen. Menneskene der var veldig interesserte i å se hva som hadde hendt og mange stilte seg rundt oss. Etter litt om og men fikk vi ordnet opp i alt, for så å sykle tilbake til Antigua. I løpet av hele nasjonal dagen, var det mange forskjellige parader i gatene. Hver skole er representert med et korps som spiller og danser i gatene over lengre tid. I seks tiden på kvelden møttes mange av korpsene i parken. Det var helt sinnssykt mange mennesker i parken både på nasjonal dagen og dagen før. De sang nasjonal sangen sin og skjøt opp forskjellige raketter. Lyden av trommene og andre instrumenter forsatte til sent ut på kvelden og det var kjempeartig å se på de forskjellige korpsene. Det var så mange flinke.

PicMonkey Collage1

Vi har hatt mye spansk den siste uken, ettersom vi hadde fri på nasjonal dagen og forrige fredag. Det endte opp med at vi hadde fire timer med spansk på morgenen og to til etter lunsj. Det ble ganske mye i lengden men jeg fikk lov til å gå tur rundt i Antigua de to siste timene. Læreren min i forrige uke het Adriana og var rundt 21 år gammel. Jeg trivdes veldig godt sammen med henne og vi hadde mye å snakke om, så jeg fikk øvd meg på muntlig spansk. Jeg fikk også se mer av Antigua. Læreren jeg har denne uken er også ganske søt, det eneste er at hun snakker veldig fort og det kan være litt vanskelig å forstå henne til tider. Hun snakker sikkert i vanlig tempo og det er bare det faktumet at jeg ikke kan språket som får det til å høres fort ut, haha! På fredagen hadde vi en aktivitetsdag med koordinatoren vår i Patzun, som heter Damaris og vertsbroren min derifra, som heter Raul. Vi hadde noen stafetter og andre morsomme aktiviteter for å jobbe bedre sammen og bli mer kjent med hverandre. Vi fikk også litt informasjon om jobbene våre i Patzun. Området vi var på het Florencia og det var en stor park med mange lekeplasser laget av tre og et basseng som vi fikk bruke til en av utfordringene. Det var en veldig fin dag. Når vi kom tilbake til Antigua så dro vi innom bruktmarkedet og fikk kjøpt noen plagg til så lite som 2 og 3 kroner! I helgen fikk vi dratt på vulkan tur, hvilket Thea allerede har skrevet om og det var en helt fantastisk fin tur. Ellers drar vi innom markedet, cafeer, spisesteder, butikker og ruiner i fritiden vår og jeg var på salsa timer på mandag med Yvonne og alene på tirsdag.PicMonkey Collage2

 

Vi har det i alle fall veldig fint her i Antigua!

 

De første dagene i Guatemala

lørdag 12. september , 2015 kl. 18:00 i Emma-Marie. 0 kommentarer »

Hei igjen!

Nå er det endelig min tur til å gi lyd ifra meg. Det har skjedd så ufattelig mye på den korte tiden vi har vært her og jeg skal prøve å holde dere oftere oppdaterte, haha! Da vi endelig kom frem til Guatemala etter en dag med forsinkelse så var vi møtt med stor jubel fra ex-sporerne og det var veldig koselig. De kjørte oss til kontoret til Fundated (vår organisasjon her i Guatemala) og jeg fikk mitt første møte med Guatemala City. Det er virkelig noe for seg selv, trafikken er ekstrem. Folk henger ut av bussene, kjører motorsykkel med hjelmen på armen i stedet for på hodet og sitter bakpå pick-up trucks. Guatemalerne syntes det var komisk at jeg ble litt sjokkert, og jeg har til og med sett politiet sitte bakpå bilene sine. På kontoret fikk vi innføring i hva som kommer til å skje de neste månedene, hvor vi skal jobbe og annet nødvendig informasjon. Jeg kan love dere at vi er i veldig gode hender hos Fundated. Jeg bodde hos ex-spor deltaker Cindy de første dagene og hun bodde i et kjempekult spansk arkitektur inspirert nabolag. Familien hennes var veldig glade for å ha meg der og jeg fikk omvisning av nabolaget og en gate full av kiosk stil butikker. En av ettermiddagene skulle vi til dyrehagen, men på grunn av regntiden her i Guatemala endret vi på planene og dro til noen kjøpesentre og på bowling i stedet. Det var kjempegøy og vi fikk kjøpt oss noen helt enkle mobiler og vi endte opp med å mimre tilbake til de aller første mobilene vi hadde. Vi dro også til Patzun, hvor vi skal bo senere. Det var bare en dagstur for å møte familiene våre og se oss litt rundt. Jeg vil nok skrive mer om familien og livet i Patzun senere, men jeg kan fortelle at de var kjempesøte og veldig spente på å ha meg som datter/søster.

DSC07138

Gaten hos Cindy

 

 

 

Fornøyde jenter på bowling

Fornøyde jenter på bowling

Dagen før vi skulle til Antigua, så bodde jeg hos Christian sammen med Andrea, ettersom han bor veldig nært byen, mens Cindy bodde rett og slett for langt unna, så jeg måtte flytte litt på meg. Vi måtte faktisk ta en såkalt «chicken bus» fra Guatemala City til Antigua og det er noe av det beste jeg har vært med på. Vi måtte presse oss ned midtgangen av bussen og vi ble stående hele turen, mens gammel 80-talls musikk spilte fra høyttalerne. Det var virkelig en ny opplevelse, og du må løpe på og være rask å komme deg ut. Christian tok Andrea og meg med på sightseeing i Antigua og jeg fikk sett mange fine kirker, gater og en helt fantastisk katedral ruin. Vi tilbrakte mye tid på å gå rundt og bare se. Da vi skulle til Antigua neste gang, så fikk ikke Christian start på bilen og tiden gikk. Plutselig så sa han at vi måtte ta kylling bussen og at den allerede var ved hovedveien. Han fikk med seg litt av vår bagasje og jeg måtte bare rive med meg den store bagen min og løpe etter han. Kort tid senere satt tre svette mennesker på bussen og bagasjen vår befant seg på taket. I Antigua fikk vi se skolen og vårt nye bosted.

Chicken bus

Chicken bus

 

Andrea og Christian i parken

Andrea og Christian i parken

Antigua

Antigua

Den gamle katedralen

Den gamle katedralen

Huset til Christian

Huset til Christian

 

Santa Catalina arch

Santa Catalina arch

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg bor sammen med Yvonne hos en veldig koselig dame som heter Ruth. Hun smiler hele tiden og serverer god mat. Huset er kjempestort og det er flere jenter som bor her. Noen er fra Guatemala og studerer her og i dag kom ei fra Japan som også holder på å lære seg spansk. Rommet mitt er stort med en god seng. Jeg er super fornøyd! Byen er også nydelig. Jeg elsker bare Antigua mer og mer, det er så fin arkitektur og nesten alle smiler og sier hei når du går forbi. Gatene er fulle av koselige spisesteder og det er mange forskjellige mennesker her ettersom det er en populær turist destinasjon. I løpet av dagene her har vi vært på cafeer, i hovedparken, på markedet, på både salsa og bachata kurs (noe som var kjempegøy og vil skje hver mandag og tirsdag fremover!), og på litt sightseeing med koordinatoren vår som heter Diego. Vi har selvfølgelig også vært på spansk skole hver dag denne uken og jeg føler at det begynner å løsne seg litt. Vi hadde vår første prøve i går, for å teste fremgangen og det gikk faktisk ganske bra. Dermed håper jeg at jeg kan noenlunde spansk når vi er ferdige haha! Vi får nye lærere på begynnelsen av hver uke og vi skal ha fire uker til sammen. Det er litt trist for jeg trives kjempegodt med læreren min som heter Mariela, men jeg satser på at jeg får noen som er like flink i neste uke.

Huset vårt

Huset vårt

Skolen vår

Skolen vår

 

Fornøyd på tur

Fornøyd på tur

Utsikten over Antigua

Utsikten over Antigua

En av de mange kirkene

En av de mange kirkene

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg vet ikke helt hva som er planlagt for oss denne helgen, men det blir nok noe gøy. Jeg har det i alle fall veldig bra og skal prøve å oppdatere litt oftere, slik at innleggene ikke blir såpass lange haha!

Her er forresten noen fun facts om Guatemala:

-Trafikken har som sagt sine egne regler.

-Kjøpesentrene i Guatemala City er kjempestore og veldig fine med mange gode butikker, de ville klart seg bra hjemme i Norge!

-Man kaster dopapir i en søppel ved siden doen.

-De spiser middagsmat til både lunsj(13:00) og middag(19:00).

-Det er veldig vanlig å servere frijoles(svarte bønner) til både frokost og middag og de har så mange måter å tilberede det på.

-De er veldig glade i sukker og søte ting.

-Frukten her er kjempegod!

-Mange av menneskene her vil gjøre alt for at du skal ha det bra og de vil ofte vite hvordan det går med oss. De er veldig søte.

-Det er regntid nå og regnet bare kommer som det vil. Noen ganger kan det vare nesten hele dagen, mens andre dager kan det vare veldig kort.

DSC07291

DSC07294

 

Tok med leksene på cafe

Tok med leksene på cafe

 

 

 

 

 

 

 

Emma-Marie

Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "Spor utveksling" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.