Spor utveksling

For tiden gleder jeg meg til å komme hjem. Alltid har jeg syntes at det beste med å reise bort er å komme hjem igjen. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men det er noe med det å komme hjem til kjente trakter og møte venner og familie og gå i sine egne gater og våkne på sitt eget rom. Det skal bli godt.

Da jeg har brukt mye tid hjemme og sovet store deler av døgnet (de siste dagene), spør naturligvis spor-gjengen om alt er bra. Jeg setter pris på at de bryr seg, men jeg setter også pris på å kunne være alene når jeg føler at jeg trenger det.
 Jeg er glad for at folk spør om alt går bra og viser forståelse for at andre er sliten. Shoutout til gjengen.

Når jeg er mye alene blir dagene veldig lange, noe som ikke er så fordelaktig hvis man vil at dagene skal gå fort. Jeg tror at all dødtiden kommer av at det akkurat har vært ferie, vi har vært rundt omkring i Tanzania og ting har skjedd hyppig. Og nå er vi hjemme igjen, Andrea har dratt, ferien er over, og hverdagen har kommet tilbake. På mange måter føler jeg at utvekslingen har nådd et klimaks, at ting nå begynner å roe seg ned mot slutten. Det kan jeg akseptere fordi vi har hatt en ekstremt fet tid i Tanza, og ingenting varer evig. Jeg ser fortsatt fram til å ha en god tid sammen med gjengen før Diego og Keneth drar den 25.jan. Det blir megatrist.

Når jeg tenker på at det er så lite tid igjen her i Tanzania, ville det vært mer naturlig å bruke tiden mer fornuftig i stedet for å sitte inne å kjede seg. Det har Andrea og mamma sagt at jeg burde og jeg er for så vidt enig med dem. Men igjen så tror jeg at det vil skje av seg selv når tiden er inne, så lenge jeg får nok tid til å være alene og bli sliten av mitt eget selskap. Det er en tid for alt, og jeg ser ikke poenget med å pushe noe om ikke faller seg naturlig.
I morgen skal jeg på jobb igjen, og det ser jeg på som en ypperlig mulighet til å starte en mer aktiv og sosial hverdag, og få til en god slutt på oppholdet. Selv om jeg lider av hjemlengsel for øyeblikket, går det på ingen måte dårlig men det er ikke til å legge skjul på at sluttfasen påvirker meg.

Mario