Afrikansk kultur
I løpet av mine 11 uker her i Tanzania har jeg lært en del ting om den afrikanske kulturen og levemåten. Til å begynne med kan jeg fortelle om at det å hilse på hverandre er veldig, veldig viktig. Slik Mario har skrevet mye om her, hilser man veldig overflødisk og opp til flere ganger. Når jeg hilser på mine vertsforeldre og generelt personer som er eldre enn meg sier jeg ”shikamoo” og da svarer de alltid ”marahaba”. Det er nemlig slik at all hilsen har et fast svar – som oftest. Ofte når jeg har hilst på en eldre sier de også ”hujambo?” og da må jeg svare ”sijambo”. Det betyr – direkte oversatt – ”du har ingen problemer?” og da svarer man ”jeg har ingen problemer”. Med andre ord er hilsningen i seg selv veldig falsk, fordi man aldri egentlig kan si at ting ikke går så bra (hvis det er tilfelle). Det blir som et retorisk spørsmål der man fra før av vet hvilket svar man får. Det å hilse på hverandre kan altså foregå en stund i samtalen.
En annen ting som tydeligvis er veldig vanlig, er å bruke ordet ”pole” til alt. Pole betyr ”jeg beklager” eller ”sorry”, men det brukes ikke bare om de tingene. Familien min sier pole hver gang jeg kommer hjem, og generelt gjennom hele dagen. I starten følte jeg at de var sorry for at jeg måtte være hos de, fordi de brukte det så ofte, men nå har jeg vendt meg til det. Sånn bortsett fra at det er veldig høflig å hilse på hverandre, flere ganger, er den afrikanske kulturen også stort preget av mat. Jeg føler at afrikanere spiser over gjennomsnittet mye mat, og at de spiser veldig ofte. Selv om at dette ikke gjelder min egen familie, fordi de er veldig opptatte av helse, så har jeg sett det både på kontoret til TAWREF og hos de andre. Når vi hadde språkundervisning på kontoret de første ukene var det alltid en chai-pause inn i mellom de tre timene vi var der. Chai-pause betyr en kopp kaffe eller te, pluss et fat fylt med småkaker, mat, nøtter osv. Hele chai-pausen virker som en relativt stor lunsj i grunn. Men nei, lunsj spiser de et par timer etter chai-pausen. Lunsjen her er heller ikke som lunsj i Norge, den er mer som det en middagsporsjon er i Norge. Min lunsj hjemme består som regel av ris og spinat og gulrot. Noen ganger slår familien min til og lager spaghetti med spinat i stedet for, hehe. Til middag får jeg (ca. annen hver dag) makande. Det er maisklumper med bønner. Andre ganger har vi ngande, banan med bønner. Så i min familie går det ofte i mais, bønner, ris og spinat. Jeg har også lært at det er litt respektløst å takke nei til mat, så ofte må man bare si ja til litt selv om man egentlig ikke vil ha. Min mama synes jeg spiser altfor lite, og det gjør jeg i forhold til de, men jeg er alltid stappmett når jeg reiser meg fra matbordet.
Når det kommer til klær har jeg egentlig ikke merket noe til at jeg kler meg upassende. Jeg prøver alltid å dekke til knærne og skuldrene mine, slik kulturen er her. Jeg føler litt at siden jeg er hvit er det akseptert at jeg noen ganger går i singlet, så lenge det kanskje ikke er på søndager – den hellige kirkedagen. En gang jeg dro tidligere enn de andre fra Keneth på en søndag sa moren hans at jeg ikke var helt passende kledd, og da hadde jeg på meg en kjole som gikk til akkurat over knærne, så da sa hun at jeg ikke kunne ta bussen hjem. Jeg tok det jo til meg, så en annen søndag skal jeg passe på å ha noe som dekker knærne. Jeg føler ikke det er vanskelig å skulle tilpasse seg den afrikanske kulturen, fordi de personene vi har møtt og bor sammen med, prøver å fortelle oss hva som er rett og galt. Det har de gjort siden starten av. Jeg har ikke fått noe kritikk fra familien min om at jeg ikke er så mye hjemme i helgene, om at jeg har sovet over i huset til en gutt osv., men det har kanskje de andre følt på. Familien min viser respekt og forståelse ovenfor min kultur også, og det at vi nordmenn lever i en annen del av verden enn det de gjør. Familien min respekterer også at jeg ikke vil gå i kirken med de hver søndag, så derfor gjør jeg ikke det. Jeg er veldig glad for at jeg har den familien jeg har her nede, tross problemene som var i starten. Afrikansk kultur er veldig annerledes enn norsk kultur, men det er en kultur absolutt verdt å kjenne til.
