Bloggnorge.com // Spor utveksling
Start blogg

Et utvekslingsprogram mellom Norge, Guatemala og Tanzania

Slutten på fjerde uke

lørdag 31. oktober , 2015 kl. 00:01 i Andrea. 2 kommentarer »

Hei! Nå er det vel sikkert fire uker siden jeg skrev sist, så dette innlegget blir muligens ganske langt, litt for mye følelser og kanskje mer rettet til de spesielt interesserte.

Patzun

Patzun

Nå er vi ute i uke fire i Patzun, og å bo her i forhold til Antigua er veldig forskjellig.
Som punkt en vil jeg ta opp det med Internett, for det finnes ikke i dette huset. På forhånd (gru)gledet jeg meg til ikke å ha Internett rundt meg hele tiden. Etter fire uker kan jeg vel si at det har gått fint. Jeg må innrømme at jeg, ved flere anledninger, tok frem mobilen etter at jeg oppdaget at det var trådløst internett der jeg var. Men det er noe helt annet enn å ha det hele tiden, og ja, jeg vet at jeg har godt av dette. Jeg vet at om jeg hadde hatt trådløst nett i huset mitt i Patzun, hadde mange timer av dagen blir brukt der fremfor noe annet. Men nå har det seg jo sånn at jeg ikke har det, og derfor prøver jeg å bruke tiden min på noe annet. Skulle gjerne skrevet en lang liste over alt det andre jeg har fått gjort i stedet, men listen har egentlig bare et punkt, og det er at jeg har lest ut en bok.

Dette ser ufattelig kjedelig og ekkelt ut, og det er tatt med iphonen så det hjelper ikke. Men det er noe av det beste jeg får. Frijoles (bønnemos), crema (noe liknende rømme), brød og te. Og jeg var syk så jeg fikk spise i sengen. Nammmmm

Dette ser ufattelig kjedelig og ekkelt ut, og det er tatt med iphonen så det hjelper ikke. Men det er noe av det beste jeg får. Frijoles (bønnemos), crema (noe liknende rømme), brød og te. Og jeg var syk så jeg fikk spise i sengen. Nammmmm

Skal skrive et skjema over hva de siste tre ukene har bestått av, og med circatider:
06:30 – våknet
07:30 – spist frokost
08:00-12:00 – jobbet på Mis Años Dorados, som er et slags gamlehjem. Det er åpent fra ni til fire, og de 20-25 eldre som kommer innom får mat, lage ulike kunstneriske ting, og så klart snakke med hverandre. Jeg har hovedsakelig hjulpet til litt på kjøkkenet, delte ut mat og hjulpet de gamle med å klippe ut former i papir. Vil forresten si at min venn Margarita, som bor i samme bakke som meg (og her snakker vi bratte bakker. Jeg har aldri sett noen så bratte bakker i hele mitt liv, bortsett fra fjellvegger så klart, men det er noe annet) er 87 år og GÅR til Mis Años Dorados hver dag.
12:00-14:00 – pause, med lunsj halv to, som var litt sent, slik at jeg nærmest måtte løpe tilbake til jobb hver dag
14:00-16/17:00 – tilbake på jobb, mandag og tirsdag jobbet jeg på Academia de Artes, hvor jeg trodde jeg skulle lære bort noe, men isteden ble sittende å lære meg litt piano eller tegne (jeg hadde ikke noe problem med det), og onsdag-fredag gikk jeg tilbake til Mis Años Dorados
16/17:00-19:00 – etter jobb gikk jeg enten hjem eller møtte/besøkte mine norske venner. Ellers var det mulig å gå til et sted med internett. Låne en stasjonær pc og sitte der til det var middag (en halvtime koster 2kr)
19:00-19:30 – middag! For min del er dette det beste som skjer i løpet av dagen. Da sitter vi på rommet til resten av familien min (far er borte mandag-fredag, og derfor er sengen til mine to søstre på rommet til mor og far) og ser på en spansk serie jeg ikke husker navnet på. Skjønner ikke alt de sier i serien, men de har jo et utrolig tydelig kroppsspråk så får med meg handlingen likevel
19:30-06:30 – når klokken nærmer seg halv åtte sier jeg takk for maten, god natt og trasker opp på rommet mitt. Når klokken er halv ni legger resten av familien seg, og alt lys blir slått av. Som regel legger jeg meg på samme tid, men noen ganger er jeg så gæren at jeg er våken til ni-halv ti. Når jeg går ned i første etasje for å pusse tenner stopper jeg som regel litt på veien, for fra døren min kan jeg se den aktive vulkanen Fuego, som blåser ut lava nesten hver kveld. Dagen etter våkner jeg igjen halv syv-syv, og sånn går hverdagene.
Så dagene går selv uten internett til en hver tid.

Mis Años Dorados. Kyllingene i taket er noe av det de eldre har laget. Skulle gjerne jobbet der lenger.

Mis Años Dorados. Kyllingene i taket er noe av det de eldre har laget. Skulle gjerne jobbet der lenger.

Margarita, to damer jeg ikke husker navnet på og Thea.

Margarita, to damer jeg ikke husker navnet på og Thea.

Det hadde regnet en hel helg, og da jeg kom på jobb på mandag møtte dette meg.

Det hadde regnet en hel helg, og da jeg kom på jobb på mandag møtte dette meg.

Mine to første uker i Patzun var utrolig vanskelige, og jeg er fortsatt ikke heeelt sikker på hvorfor. Regner med at det var en blanding av flere ting som gjorde med deprimert.
For det første synes jeg det var vanskelig å flytte inn i en helt ukjent familie som kun snakket spansk. Familien min er helt nydelig, men jeg syntes, og synes vel fortsatt, at det krever mye å bli en del av en annen familie. Jeg klarer fortsatt ikke helt å slappe av, og det er flere småting jeg ikke er helt komfortabel med å gjøre eller si ennå. For eksempel å si ifra til søstrene mine om at jeg vil være alene, eller spørre om mer mat når vi spiser. Det siste fordi jeg i utgangspunktet får mye mer mat enn de andre. Jaja. Uansett så vet jeg at de gjør alt de kan for at jeg skal ha det bra, og jeg vet også at om jeg sier ifra om noe så vil de høre på meg. Jeg kunne ikke bedt om en bedre familie å bo hos, men jeg synes fortsatt det er litt vanskelig. Det er mye bedre nå enn i begynnelsen, så det skal nok gå bra.

Utsikten fra Academia de Artes. Jeg bor rett ved den høye antennen, som man så vidt ser.

Utsikten fra Academia de Artes. Jeg bor rett ved den høye antennen, som man så vidt ser ganske på midten av bildet.

Så dette tar oss videre til språket. Jeg vil så gjerne snakke med alle menneskene jeg møter, spesielt familien min og de eldre på Mis Años Dorados, men jeg klarer ikke. Jeg har virkelig ikke sjans. Jeg synes språket er vanskelig og jeg føler ikke at det egentlig går noen vei. Jeg vet jeg kan og forstår mye mer nå enn da jeg kom til Guatemala, men likevel føler jeg at jeg, etter nesten to måneder, burde ha kunnet veldig mye mer. Jeg snakker så mye jeg kan, men jeg merker fort om jeg ikke klarer å fullføre setningen jeg startet på. Og da å komme hit, til et nytt sted, ny familie, nye jobber og ikke føle at spansken var på plass.. Nei, det var ikke så gøy. Jeg gikk vel også rundt hele tiden og var stresset for at noen skulle snakke til meg og at jeg ikke skulle forstå noe som helst.
Alt dette, pluss en hel haug med inntrykk hver dag gjorde meg ganske så sliten. Derfor tenkte jeg at en tur til Antigua etter en uke her ville hjelpe litt, så jeg kunne slappe av i en by jeg kjenner til og gjøre akkurat hva jeg ville. I tillegg kunne jeg ha trådløst Internett og skype med familien på et mer privat sted enn på internettstedene i Patzun, for jeg kunne med 100% sikkerhet vite at tårene ville komme. Dette førte videre til den dårlige samvittigheten. Er det noe jeg får fort, selv om jeg som regel ikke har noen grunn, er det dårlig samvittighet. I dette tilfellet fikk jeg dårlig samvittighet fordi jeg dro fra familien den første helgen, fordi jeg var utrolig trist og deprimert uten å vite hvorfor og fordi jeg hadde ekstremt lyst til å dra hjem. Og om jeg da hadde dratt hjem hadde jeg skuffet meg selv, familien min i Patzun, organisasjonen både her og i Norge og det hadde blitt så mange spørsmål. Og bare å tenke på alt dette hele tiden gjorde meg lei, og jeg prøvde å forklare det til fler jeg snakket med. Og de sa de forsto, men jeg er jeg ganske sikker på at de egentlig ikke gjorde det. Når man gråter og er trist uten å vite helt hvorfor, er det nærmest håpløst å skulle forklare det til andre.
På toppen av det hele har jeg vært forkjølet, dårlig i magen, kastet opp, og kommet hjem en søndag kveld med et kutt på nesa og blåveis rundt begge øynene fordi jeg var dum nok til å falle på en skarp kant. Så man kan vel trygt si at ting har skjedd, og at dagene går selv uten Internett. Alt dette er også grunnen til at jeg ikke har prøvd hardere med å poste et blogginnlegg. Mange småting har skjedd og ulike steder er oppdaget, men det får jeg ta senere.
Noen dager er tunge, mange dager er gode. Uansett hvordan jeg har det, vil jeg likevel lære, se og oppleve nye ting hver dag.

Dette er bakken min. her trasker jeg hver dag, morgen og kveld.

Dette er bakken min. her trasker jeg hver dag, morgen og kveld.

– Andrea


Kommentarer

  1. Mary-Ann sier:

    Så fint å få høre mer om hverdagen din og se bilder av det du har snakket om på skype! Gleder meg til neste innlegg :)

  2. Mina sier:

    Hei, så bra du skriver. Flink til å forklare. Var veldig gøy å høre hvordan du har hatt og har det. Fin måte å forklare med klokkeslett. Følte at jeg kom littnærmere hverdagen din da. Og tenk at det veste du får er bønnemos.. Da blir søster stolt ;-) bra jobba med innlegg! Du er flink!



(Kun synlig for administrator) *

Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "Spor utveksling" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.