26.okt 15:55
I går var det valgdag. Søstra mi, Diana, sto opp klokka fire om morran, fordi at hun skulle være vakt i en av stemme-lokalene i Moshi. Resten av familien sto opp i femtida for å dra i kirka 06:30. Etter kirka dro de for å stemme. Etter at man har stemt, må man dyppe lillefingeren i blekk, slik at man ikke kan stemme flere ganger eller av andre sikkerhetsårsaker. I familien min holder alle med CCM, noe som har vært tydelig siden jeg kom til huset deres. Jeg spurte ikke hva de har stemt, og de har ikke snakket noe særlig om det, selv om det er ganske åpenbart hva de stemte. Mama Lui fortalte meg at på valgdagen skal man ikke bruke farger som symboliserer politiske parti, dette grunnet at det ikke er lov å drive kampanje på valgdagen, og det er en slags “mutual respect”, som det heter på engelsk, at man skal ta unngå å gjøre situasjonen enda mer anspent enn den er. I natt, etter klokka tolv, var det masse lyd utenfor huset, og jeg trodde noen hadde vunnet valget. Jeg fikk høre at i flere deler av byen hadde folk kastet raketter og steiner på hus, og politiet måtte rykke ut i enkelte områder hvor det var værst og kaste tåregass hvis jeg forsto Mama Lui korrekt. Det høres ganske nifst ut, men samtidig så sa Lui at det har gått realtivt rolig for seg, og at de ikke forventer store opptøyere i nærmeste framtid. Time will show, tenker jeg.
Jeg føler meg egentlig trygg. Om dagene vil jeg gjerne finne på ting, istedet for å være inne, som de anbefaler oss. Om kvelden holder vi oss inne, og denne helga fikk vi ikke lov å forlate huset etter klokka seks om kvelden. Det er forståelig, fordi vertsfamiliene føler nok et stort ansvar for oss spor-ere. Jeg gleder meg til ting er trygt (tryggere?) og vi kan gå ut om kveldene. På søndag har jeg bursdag, så jeg håper at ting er roligere før lørdag slik at vi kan stikke ut å feire.
Mario