Spor utveksling

Jeg har vært oppe i 12 timer, presist. Mama fortalte meg at vi må være klar til å forlate huset 7:30, fordi da skal vi til TAWREF og møte de andre. Vi skal være der klokken 8:00. Da klokken var 7:34 var jeg for 20 min siden klar til å dra, men Mama skulle ha meg til å spise enda et egg, litt mer frokostblanding (en suppe av kornblandning og kokende melk). Jeg spiste egget, tvingte det i meg egentlig. Jeg merket at hun ble litt fornærmet da jeg våget å si at jeg ikke er så storspist om morran, at jeg rett og slett var mett. Så skulle vi drikke litt te før vi kjørte. På vei til jobben hennes hilste hun på minst 15 stykker. Mange stoppet bilen for å spørre henne om presidentvalget som skal være den 25.oktober, om hvem hun håper vinner.
Veiene er laget av stein og sand, bortsett fra tre hovedveier som er asfaltert, men man må kjøre et stykke for å komme seg til hovedveien. De andre veiene er veldig humpete og man kjører i en gjennomsnittfart på 20km/t. Vi kom kanskje 15 minutter for sent, men det var tidsnok, ingen skade skjedd. Tid er er veldig fleksibelt begrep her, og som målinstrument er det ikke akkurat brukt etter nøyaktighetens regler. På jobben til Mama (TAWREF) fant vi ut at noen har stilt klokken fem minutter tilbake for å unngå å komme for sent på jobb, selv om de reelt sett kom for sent. I tillegg har de en liste de må signere når de kommer på jobb, hvor det tegnes en linje mellom de som kommer før og de som kommer etter åtte. Vi ungdommer (SPOR) har lagt merke til at noen av de som jobber i TAWREF har små allianser, hvor de skriver under for hverandre slik at de slepper å jobbe overtid. Egentlig så har det ikke så mye å si, og selv om ingenting er helt på stell, liker de å holde business tilsynelatende legit. Når de fleste har kommet, ofte rundt 8:20, starter de arbeidsdagen med å stå i en sirkel på lunsjrommet hvor de synger en sang, gjerne en kristen sang, både på engelsk og swahili, før de deler nyheter med hverandre og ber, før alle tar hverandre i hånden og synger en sang til. Dette er rutine. Vi i SPOR har deltatt på dette, og jeg tror jeg kan snakke for alle når jeg sier at det hjelper på morgenhumøret å synge og klappe og danse litt. Alle ser og hører på hverandre, og slikt blir man glad av. Jeg har ikke annet valg enn å være glad under morgenstunden. Fine greier.
Jeg har tilbragt dagen med de andre fra SPOR. Vi har hatt språkkurs og jeg har lært litt Swahili. Jeg har blitt bedre kjent med Keneth og Diego fra Guetemala, og kan allerede gjøre meg opp en mening om at de begge er fine folk, ekte kjernekarer. Vi i SPOR er en fin gjeng og vi diskuterer og ler mye.