Spor utveksling

Hei!

Nå er det en stund siden sist gang jeg skrev og hverdagen har endret seg betraktelig mye på disse to ukene. For to uker siden sånn ca. så hadde vi vår siste uke i Antigua. Den siste læreren min på spanskskolen het Mario og han var kjempeflink. Vi snakket mye og på den siste skoledagen min dro vi på en liten utflukt etter at jeg hadde tatt min siste eksamen, som de kalte det. Vi dro til et hotel som het Santo Domingo og for mange år siden så var det et kloster for munkene i byen og de sparte ikke på kostnadene for å si det sånn. Hotellet har en kirkesal, museum, basseng og mye mer. Jeg ble fortalt at det er en regel som sier at hotellet alltid skal være åpen for turister og det er ganske fint. Selv om den reglen finnes, så var det ikke så mange folk der men det er nok litt mer liv der i helgene. En dag dro vi til en restaurant på et fjell som het San Cristobal. Vi fikk en kjempefin utsikt, selv om det var ganske tåkete. De har også sin egen hage der hvor de dyrket litt av maten som de serverte. Selve maten var kjempegod og det var en fin tur.
Selve veien opp dit var litt skummel ettersom det var en veldig kronglete vei opp et fjell, men det var verdt det! Vi dro også på markedet en del og bare koste oss den siste tiden i Antigua. Det kommer nok ikke som en stor overraskelse at vi allerede har planer om å dra tilbake til Antigua på en helgetur.

Jeg har bodd sammen med vertsfamilien min i ca. en uke nå og jeg kan fortelle at de er kjempesøte. Jeg føler meg litt hjelpesløs i blant, ettersom de har lyst å gjøre så mye for meg. Husene her er ganske annerledes i forhold til Norge. Jeg bor i et hus som er laget av ren mur. For å komme meg dit må jeg gå gjennom en lang gang forbi flere andre hus. I nedre etasje er det et do som rundt 9 mennesker deler. De har en dusj, men den har bare kald vann, så de varmer opp vann til meg slik at jeg kan dusje fra en balje. Jeg har faktisk blitt ganske vant til det allerede. Det er også et kjøkken, soverommet mitt, en stue og enda et soverom. Fra kjøkkenet er det en trapp som går opp til en slags leilighet, som består av to soverom og et lite kjøkken. Der bor eldste broren min, kona hans og de to barna, en jente på 7 og en gutt på 8. I nedre etasje bor jeg, vertsmor, vertsfar, min bror Raul på rundt 21 år og min andre bror Edwin på 24. Det er veldig annerledes for meg men jeg trives. Det er også en slags terrasse i andre etasje, hvor noen kyllinger og en hane bor. Hanen liker å gi lyd ifra seg hver morgen ca. klokken 6. Det er også veldig nytt for meg.

Denne uken har jeg jobbet på to forskjellige plasser her i Patzun, men det vill jeg fortelle om i et annet innlegg. Denne helgen ble vi i Patzun, ettersom vår koordinator her, Damaris, hadde invitert oss hjem til seg på lørdag fordi at faren hennes skulle feire bursdag. Han ble 58 år gammel og det var en ganske spesiell måte å feire på. Vi kom til et rom med mange stoler fremfor et piano. Der satt vi i rundt to timer mens de hadde en slags katolsk gudstjeneste. De sang, ba, holdt en preken og det var to koselige innslag. Dorcus fra Tanzania sang og de hadde bestilt et marriachi band som overraskelse til faren. Fem menn kledd i marriachi uniform med ulike intrumenter kom inn i rommet og sang et par sanger for oss. Etter alt dette fikk vi mat. Fest maten her er mye enklere enn det som vi får servert til vanlig, og jeg tror det er fordi at de skal mate så mange på en gang. Det er en helt enkel kylling buljong suppe med litt ris i bunnen og en bit kylling i midten. Du skal drikke suppen og spise kyllingen med hennende. Du får også noe som de kalte tamales, som var maismasse i et bananblad. Dette dypper du i suppen og det hjelper deg å spise risen. Etter dette fikk vi en veldig god sjokkoladekake som Damaris og fetteren hennes hadde laget. Festen var en veldig fin kulturell opplevelse for oss og vi er glade for at de ville ha oss der.

• Emma-Marie