Min første uke
Hei alle sammen!
I dag er det endelig min tur til å kunne fortelle dere litt om mine første inntrykk fra den første uken i Tanzania. Fikk ikke fikset meg internett før i dag, men siden de andre har vært så flink å blogge regner jeg med det ikke gjør så mye.
Det som først møtte oss da vi landet ved Kilimanjaro International Airport var en lang kø med visumkontroll, men deretter møtte vi mange hyggelige mennesker som hadde ventet lenge på at vi skulle komme. Etter den varme velkomsten satte vi oss i en minibuss på tur til Moshi. Bilturen tok ca. en time, og rundt kl. 22.30 kom jeg fram til familien. Det første som møtte meg var en port der det sto «fruits for healt» og en relativ lang vei til huset. Familien har veldig mange trær, og er veldig glad i alt som er økologisk. Dagen etter at vi hadde landet vekket vertsmoren min meg til te og brown bread. Brown bread var altså loff med litt brune kanter. Etter å ha tilbragt en uke med familien har jeg funnet ut at de er ganske bestemte, og litt konservative. De er ikke så veldig glad i å få et nei til mer mat, og de krever at jeg dusjer tre ganger daglig. Hvis jeg sier at jeg akkurat har dusjet ser hun rart på meg og sier at jeg må dusje på nytt. Jeg fant ut allerede de første dagene, at moren i huset liker å ha kontroll. Jeg har nemlig diabetes type 1, og den ville hun så gjerne kontrollere. Men da jeg sa i fra til TAWREF om det, og de snakket med moren, så roet hun seg. Jeg har nemlig hatt kontroll selv over min diabetes i 11 år, og det at andre skal komme å ta over fungerer dessverre ikke.
Huset jeg bor i er veldig, veldig annerledes enn det jeg er vant til. Toalettet er et hull i bakken, med en bøtte på siden som er fylt med vann. Denne bruker vi til å skylle ned med. Badet består av et rom med en kran i. De har kjøkken utenfor huset, og det består av en kokeplate som ikke går på strøm, og en vask inne i huset som har en bøtte under hvor vannet renner. Rommet mitt har en seng laget av stålstolper med ståltråder under, og en tynn madrass på toppen. Fikk et bord til klesskapet da, så kommer nok til å leve i en koffert. Men alt i alt har dette gått ganske fint, og jeg er ganske vant til bøttedusj og hull-i-bakken-toalett nå. Alle disse småtingene får meg til å innse hvor lite jeg har satt pris på tingene jeg har hjemme.
Stuen og spisestuen
Toalettet og badet
Ellers har jeg hatt litt problemer med kommunkasjon med familien, men det håper jeg skal bedre seg. Vi har også testet serengetien her, vært på et lokalt utested og vært mer et fossefall. Masse nye ting å ta til seg, men den siste uken har gått kjempefort. Hvis tiden går like fort som den siste uken, er jeg hjemme i Norge igjen på nulltid. Forresten, nå når jeg dro hjem fra kontoret, ble bajaji-en (trehjuls-kjøretøy aka tuk tuk) min stoppet av politiet. Politiet begynte å spørre meg masse spørsmål om hvorfor jeg var her, hva jeg gjorde her, hvor lenge jeg skulle være her og akkurat hvor jeg skulle. Måtte oppgi all denne informasjon for å få lov til å dra videre. Litt morsomt, lenge leve mzungu-tilværelsen. Siden jeg endelig har fått internett hører dere sikkert mer i fra meg om ikke lenge.
Snakkes!
