I morgen starter eventyret
Hei! Dette er den siste dagen i kjente omgivelser. I morgen tidlig starter turen mot mitt nye hjem. Jeg er utrolig spent, og jeg vet fortsatt ikke helt hva jeg skal forvente. De siste ukene har jeg vært ganske stresset, og dum som jeg er har jeg fortsatt ikke pakket ferdig. Alt er funnet fram, og alt ligger fortsatt på gulvet på rommet mitt. Jeg er (dessverre) litt for flink til å utsette ting, og snart begynner det vel å haste litt også. Det som er dumt med å utsette spør du? Jo, det skal jeg fortelle deg. Jeg sitter kanskje å ser på TV eller tegner, muligens i pysj og slapper av som jeg aldri før har gjort, men innerst inne er det tusenvis av tanker på en gang. Har jeg funnet frem alt? Hva mangler jeg? Har jeg tatt med mange nok sokker? Er kameraet fulladet? Hvorfor pakket jeg ikke ferdig i går? Gå å pakk, Andrea. Eller, vent til du har sett ferdig Friends-episoden. Og etter du har tatt kaffepause. Og etter du har «sjekket» facebook i en times tid. PLUTSELIG er klokken 18, og ingen ting er gjort.
En annen ting som er med meg, er at jeg alltid pakker ned ting jeg MULGENS kan få bruk for. Som vanlig tape, et lite sysett og nesespray (fordi jeg KAN bli syk, og tenk om de ikke har nesespray i Guatemala???). Ærlig talt, Guatemala er da et vanlig land, som har vanlige ting som vanlige mennesker bruker. Jaja, nok om det.
De siste dagene er det fler som har spurt meg om jeg er klar til å reise. Er jeg det?
Jeg har lenge villet dra ut for å oppleve verden, men ikke turt og heller ikke følt meg klar for det. Det jeg nå har funnet ut er at jeg kanskje ikke kommer til å «føle meg klar» noen gang, men heller bare si JA og hoppe i det. Jeg er sikker på at denne turen vil gi meg veldig mye, både på godt og vondt. Jeg, av alle mennesker, har nå vært så utrolig heldig og fått denne muligheten, så da er det vel ikke annet å gjøre enn å gripe sjansen, dra til et land jeg aldri har vært i og lære meg så mye som mulig om landet, språket, kulturen og menneskene (er jeg heldig lærer jeg kanskje en del ting om meg selv også).
Nå skal jeg gå å pakke. Jeg lover.
Jeg heter Andrea, er tyve år og skal til Guatemala. Lover å skrive når jeg har ankommet mitt nye hjemland. Over og ut for nå.
