Takk for meg!
Jeg har fått venner. Jeg har lært spansk. Jeg har levd med familier uten så mye penger. Jeg har opplevd å leve med kriminalitet rundt gatehjørnet. Jeg har sett vulkanutbrudd. Jeg har svømt med haier. Jeg har opplevd ekstreme kjønnsroller. Jeg har blitt kalt en kjedelig person av en åtte år gammel gutt, sånn helt ut av det blå. Jeg har vært på restaurant og spist en hamburger som ble oppvarma hel i mikrobølgeovn. Jeg har løpt alene rundt i gatene midt på natta fordi jeg ble forfulgt av en full mann. Jeg har vært redd. Jeg har vært sliten. Jeg har hatt det bra. Jeg har lært meg å kaste søppel på gata. Jeg har blitt kalt en løgner. Jeg har sittet på med en bil som hadde en 2,5 liters Cola-flaske som bensintank. Jeg har kyssa den 16 år gamle verstsøstera mi (og nesten blitt halshugd av mora). Jeg har snakka spansk live på lokal-TV. Jeg har dansa salsa. Jeg har spist jææævlig mye bønner og tortillas. Jeg har nesten blitt kidnappa av egen fri vilje. Jeg har blitt solbrent. Jeg har vært lærer i matte, engelsk, gym og kunst og håndverk for fem til tolvåringer. Jeg har feira jul uten mamma og pappa for første gang. Jeg har vært homofil en hel kveld (påstås det i alle fall) og nesten fått meg gutte-kjæreste. Jeg har sett soloppgang over Maya-ruiner. Jeg har tatt chicken-buss på kryss og tvers over hele Guatemala. Jeg har regissert en kortfilm med guatemalske skuespillere. Jeg har anlagt sleik og liksombart. Jeg har blitt med ordføreren på jobb. Jeg har mottatt sikkert over tusen reklame-meldinger fra mobilselskapet mitt. Jeg har delt ut gratis mat til folk som bor og jobber på søppeldynga.
Og nå skal jeg hjem. Jeg skal ikke lyve for dere, det blir litt godt også. Men for et eventyr, tusen takk for meg Guatemala!
