Dag 108/149
Nå har jeg bodd i Tanzania i over 100 dager. Det er egentlig helt utrolig! Jeg tenker på det av og til, hvor rart det er at jeg har vent meg til alt dette. Ukjente på gata ønsker meg fremdeles «Karibu Tanzania»(Velkommen til Tanzania), men det har jeg også blitt vant til! «Husker du Norge?», spurte vertssøsteren min i går. Jeg vet ikke! Dette er hverdagen min nå. Når folk spør meg hva som er forskjellen mellom de to landene, prøver jeg å tenke på hva som ville overraska vertsfamilien min om de hadde reist til Norge.
Temperatur: Denne kommer jeg på helt selv.. Lurer på om jeg har blitt akklimatisert eller om jeg bare har lært meg å leve med varmen. Jeg drikker 3-4 liter vann hver dag, og bærer alltid med meg en drikkeflaske på 1,5 liter. Slik overlever jeg å gå i sola til og fra jobb hver dag. Tror også det handler om å finne skyggen, sette ned farta og å kle seg riktig.
Bekledning: Mange menn kler seg «vestlig», med jeans og t-skjorte. Noen bruker lange skjortler og muslimske hatter. Jeg blir overraska hver gang jeg ser damer med bukser, og det skjer ikke hver dag. De fleste kler seg i lange skjørt eller i kjole. Dessuten kler de seg veldig pent. Skreddersydde kjoler, skjorte, velfrisert hår. Stilen med hullete, trange bukser har ikke kommet hit ennå.
Kostskoler: Mange jeg har prata med, særlig lærere, sender barna sine på kostskole. Noen helt fra nursery, 3 år gamle..
Ut på tur: «Går dere bare TUR i skogen? Er dere ikke redde? Hva med dyrene?». Generelt synes folk at det er rart å gå lenger enn 10 minutter, om man ikke gjør det kun for treninga. «Nyter du treninga?», spør folk meg når jeg går til jobb..
Religion og identitet: Da jeg lette etter fritidsaktiviteter, prøvde jeg å finne ut hvor folk er sosiale. Familien min ser ut til å ha hele sosiallivet sitt i kirka, og for dem er kristendom en stor del av identiteten deres. Musikken de hører på er kristen. Dagen startes og avsluttes med bønn. To til tre dager/ettermiddager tilbringes i kirka. I kirka mora mi tilhører, må damene barbere av seg håret, unngå smykker, bruke langt skjørt og skaut når de skal i kirka.. Ofte spør folk om jeg er kristen som noe av det første de sier i samtalen.. Religion har en annen plass i samfunnet her i Tanga enn jeg er vant med i Oslo.
Arkitektur: I Tanga har de fleste husene folk bor i bare en etasje. I byen har noen bygninger to, tre etasjer, men få har flere enn det. Ingen hus har kjellere. Byggestilen er også ganske annerledes, både i utforming og materialbruk. De fleste husene er murhus med stråtak eller metalltak. Ingen hus er bygga av tre…
Gratisprinsippet: Jeg skulle visst mer om NAV-ordninga, men mama får i hvert fall hakeslipp når jeg forteller om gratis skole og sykehus, uføretrygd osv.
Tobakk: Veldig få røyker på gata her. Ingen damer røyker.
Mangfold: «Hæ? Finnes det afrikanske mennesker i Norge?» «Ja. Der jeg kommer fra, ville vi nok ikke ropt SVARTING etter folk på gata slik folk roper HVITING etter meg her..», MEN det bor folk som ikke ser tanzanianske ut ved første øyekast her også.. For eksempel bor det mange indere som er andre- og tredjegradsinnvandrere her som et resultat av britisk styre.
Supermarkeder og kjøpesentere: Finnes ikke i Tanga. Okei, et «supermarked», på størrelse med de minste Rimiene hjemme.. Folk flest handler på markedene, og en masse. Her om dagen kom mama hjem med en sekk med mel (tipper 10 kg), en sekk med ris, 10 poser fylt med forskjellige grønnsaker, en pose salt, noen poser bønner ++. Hun hadde vært der alene, så jeg spurte henne om hvordan hun hadde fått med seg alt. Hun betaler en person på markedet for å være levende handlevogn!
Det var ti forskjeller. Jeg pleier å legge til at jeg ikke synes det ene landet er bedre enn det andre. De er bare forskjellige!
